Balisong

(Omdirigert fra «Batangakniv»)

Balisong (også kalt batangakniv eller butterflykniv) er en type foldekniv.

Batangakniv

Kniven er velegnet å gjøre triks med, grunnet sitt design og utforming. Dette kalles manipulasjon eller flipping. Folk som utøver slik manipulasjon kalles ofte flippere. Balisonger er ofte kjent som butterflykniv, noe som kommer av at den kan se ut som en sommerfugl ved utførelsen av diverse triks.

Konstruksjon rediger

Kniven er designet slik at skaftet er kløvd i to på langs slik at skaftdelene kan foldes over knivbladet. Bladet vil da være helt dekket av skaftet, og er dermed ufarlig. (På enkelte modeller er bladet lengre enn håndtaket, og det vil da stikke ut en spiss selv om kniven er "lukket".) Man kan med enkelt håndgrep få frem bladet og lukke det igjen.

Konstruksjonen fører til at kniven er den mest stabile foldekniven som finnes, når kniven er åpnet er det ingen mulighet for at den lukker seg over hånden til brukeren, slik en vanlig lommekniv vil kunne gjøre.

Det er i hovedsak på tre måter håndtakene kan konstrueres: U-konstruksjon, kanalkonstruksjon og sandwich-konstruksjon.

U-konstruksjon rediger

Dette er konstruksjonsmetoden som tradisjonelt sett skriver seg fra filippinske balisonger. Skaftene lages ved at en flat metallplate (oftest messing) presses til en U-formet kanal (med spisse hjørner). Deretter festes biter av tre, bein eller lignende på de to motstående flatsider for å danne et mer fyldig håndtak.

Kanalkonstruksjon rediger

En mer moderne konstruksjonsmetode er å frese spor i et metallstykke. Metallet består ofte av stål, aluminium eller titan, men kan også her være messing, selv om messing ikke er så velegnet fordi metallet er for mykt.

Sandwich-konstruksjon rediger

Sandwich-konstruksjonen er antakeligvis den nyeste konstruksjonsmåten. Håndtaket består her av flere deler som må settes sammen. Det går med én plate til hver av sidene på håndtaket (altså to motstående plater til sammen). Mellom disse må det være en form for stoppere som holder platene fra hverandre.

Låsemekanismer rediger

På ett av håndtakene sitter det ofte en lås, en slags slåe, som gjør at håndtakene kan festes i enten åpnet eller lukket tilstand. Denne låsen kan sitte enten på det håndtaket som slår mot knivseggen, eller håndtaket som slår mot oversiden av kniven.

En annen låsmekanisme det er eksperimentert med, er magnetisk lås. Skaftdelene vil da bli holdt sammen av en magnet som sitter i enden. Denne mekanismen foretrekkes ikke av mange flippere fordi magneten påvirker balisongens bevegelse ved triksing og manipulasjon.

Noen balisonger kommer uten noen form for lås.

Historie rediger

Balisongens opprinnelse er omstridt. Det har lenge vært antatt at den ble funnet opp på Filippinene på starten av 1900-tallet, men det er også mye som taler for at den stammer fra Europa.

Filippinsk opprinnelse? rediger

Mye kan tyde på at balisongen stammer fra Filippinene. Blant annet har det vært hevdet at balisong stammer fra en sammenskrivning av det filippinske uttrykket baling sungay, hvilket direkte oversatt betyr "brukkede horn". Balisonger ble tidligere laget av tilskårne dyrehorn.[1] Kniven kalles også batanga eller batangas, hvilket stammer fra provinsen Batangas på Filippinene. Balisongen sies også å ha en bestemt stil, avhengig av hvilket håndtak låsen er plassert. Er den plassert på håndtaket som går mot knivseggen (hvilket er vanligst), kalles dette batangasstil, mens det kalles manilastil dersom den sitter på det andre håndtaket. Manila er hovedstaden på Filippinene.

På Filippinene ble kniven utviklet (i alle fall brukt) som et arbeidsredskap for fiskere. Ettersom fiskebåtene er ustabile og folk lett kan komme i ubalanse slik at ting de bærer med seg glipper, gjaldt det å forhindre at kniven utrettet skade, og at den kunne åpnes sikkert med en hånd. Slik kniven ble utviklet, kunne den skarpe eggen ikke bare fullstendig dekkes av grepene, men ville også være låst der ved hjelp av en sikringsmekanisme som hindrer den i å sprette ut ved et fall eller lignende uhell.

Kniven kunne også benyttes som kampvåpen og ble snart benyttet slik også på Filippinene, men dette er en sekundær bruk. De batangakniver som produseres for våpenmarkedet har utviklet seg videre fra den opprinnelige redskapskniven.

På Filippinene er denne knivtypen forbudt dersom knivbladet overstiger en viss lengde.

Som våpen, særlig for snikangrep, er kniven i virkeligheten ikke så veldig godt egnet. Kniven må åpnes, og gir da seg lyder som den angrepne kan høre; det kan være vanskelig å få riktig grep med det samme. Det er mulig at knivens ry som angrepskniv ved snikangrep har mest med utformingen å gjøre; en person som anskaffer seg en slik kniv, eller tilkjennegir at han har en slik, kan bli oppfattet som særlig farlig og aggressiv. Et slikt ry kan gi status i visse miljøer.

Knivens mest kjente navn i Norge er tatt fra provinsen Batangas noe sør for Manila på Filippinene. Man har ment at kniven var særlig vanlig der, og en moderne myte ville ha det til at alle mannfolk bar en slik kniv. Den norske stavemåten, uten s i provinsnavnet, kan skyldes en sammenblanding eller en annen misforståelse, at man ikke visste at det dreide seg om et stedsnavn, men bare var en engelsk flertallsform eller en genitiv. Batangaskniven kan også betraktes som en type av balisong; i en noe annen utforming kalles den manilakniv.

Europeisk opprinnelse? rediger

Det er imidlertid senere kommet frem indisier både på at balisongen er mye eldre enn fra starten av 1900-tallet, og at den slett ikke er filippinsk. På Thiers-museet i Thiers i Frankrike kan man i den utstilte boken "Le Perret" finne tegninger av noe som helt klart er en balisong. Boken ble utgitt i 1710, og den indikerer at balisongen stammer fra så tidlig som 1600- eller 1700-tallet.[2] Den har tilnavnet Le Pied de Roi (kongens fot), som er et lengdemål.

Filippinsk kniv men av europeisk bakgrunn? rediger

Ordet balisong om kniven synes ikke å være belagt før i tiden etter annen verdenskrig da håndverkere - i en filippinsk barangay ved navn Balisong (i kommunen Taal i Batangas) begynte å lage kniver som de solgte til amerikanske soldater. At den synes så tydelig å minne om den franske Le Pied de Roi kan rime med at dens forbilde kan ha blitt introdusert på de filippinske øyer mot slutten av spanskestyret, etter at det moderne metriske system var blitt introdusert der. For på Filippinene omtales også kniven som veinte y nueve (den er 29 centimeter lang - veinte y nueve, når den er åpnet.[3]

Norsk lov rediger

Batangakniver er ikke tillatt å eie, erverve eller selge i Norge uten tillatelse, etter våpenforskriftens § 9-1:[4]

Det er forbudt å erverve, eie eller inneha elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, balisong (batangakniver), stiletter, slåsshansker, batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler eller andre gjenstander, spretterter eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter.

Referanser rediger

  1. ^ Imada, Jeff (1984), The Balisong Manual, California: Unique Publications, ss. 130, ISBN 0865681023 
  2. ^ The Balisong Collector
  3. ^ Ancient Beliefs and Customs of the Tagalogs, By Jean-Paul G. POTET, page 197
  4. ^ Våpenforskriften

Eksterne lenker rediger