Barna fra blindgata

Barna fra blindgata (The Family from One End Street) er ei barnebok fra 1937, skrevet og illustrert av den engelske forfatteren Eve Garnett (1900–1991). Hun fikk Carnegie Medal for boka i 1937[1], og boka kom i norsk utgave 1950. Boka er kjent for sin banebrytende skildring av den engelske arbeiderklassen.

Barna fra blindgata
orig. The Family from One End Street
Forfatter(e)Eve Garnett
SpråkEngelsk
Utgitt1937
OCLC153872836

Familien Ruggles bor i No 1, One End Street i en fiktiv by i Sussex. Familien består av pappa Josiah – som er søppelmann, mamma Rosie – som vasker for folk, og de sju barna William, Margaret Rose («Peggy»), Jo, tvillingene James og John, Kate og Lily Rose. Handlingen er episodisk eller novelleformet, og boka består av ni slike kapitler.

Boken er Garnetts debutbok, og var ment som en respektfull anerkjennelse av verdighet og enkle gleder i arbeiderklassens liv. Boka ble avvist av flere forlag før den endelig ble utgitt, og vant prisen for årets beste britiske barnebok. Boka blir ansett som en av de første skildringene av arbeiderklassens vilkår i engelsk barnelitteratur[2]. Ettertiden har imidlertid vurdert den ulikt, dels som en viktig realistisk skildring, som varmhjertet og oppriktig og som et gjennombrudd for å synliggjøre arbeiderklassen; men også som paternaliserende[3], og som en idylliserende «proletar-pastorale» om visdommen i det enkle livet.[4]

Garnett utga to oppfølgere Further Adventures of the Family from One End Street (skrevet 1941, utgitt 1956) og Holiday at the Dew Drop Inn (1962). Barna fra blindgata er oversatt til norsk, men oppfølgerne er ikke oversatt.

Handling rediger

Historien begynner med at Lily Rose, det eldste barnet i familien, forsøker å hjelpe moren Rosie med å stryke klær. Men i denne prosessen ødelegger hun en grønn kjole. Hun beklager til eieren, fru Beaseley, som tilgir henne. Fru Beaseley gir også Kate (det nest eldste barnet i familien) hennes niese sine avlagte klær til den nye skolen. Jim, den eldre og mer ambisiøse av Ruggles-tvillingene, møter og slutter seg til den lokale gjengen, Black Hands, ledet av den tolv år gamle Henry Oates. Selv om de anser ham alt for ung til å bli medlem, og de anklager ham for å spionere, ber Jim om å bli akseptert i gjengen.

Neste lørdag, når en stor haglstorm begynner, følger Jim en hund inn i et avløpsrør for å finne ly. Men røret blir lastet på en lekter, og Jim klatrer om bord. De gjemmer seg i røret, og de reiser nedover elven til havnen Salthaven. Jim er fremdeles i røret, når det lastes direkte fra lekteren inn på et ventende skip. Men en sint mann på skipet returnerer Jim til land, og de omkringliggende havnearbeiderne hjelper ham med å komme seg hjem til familien sin.

John, den yngre tvillingen, er veldig interessert i kjøretøy. Et velstående ektepar kalt Lawrence ankommer området, og lar John passe på bilen deres. Men den samme haglstormen som sender Jim inn i røret på brygga for ly, fanger John. Han klatrer inn i bilen for finne ly, hvor han sovner. Når Lawrence-familien kommer tilbake, kjører de videre uten å sjekke i baksetet. John våkner ikke før de har kjørt flere mil. Men i stedet for å snu og ta ham med hjem, inviterer de ham til sønnens bursdagsfest. Men de sender et telegram til Johns familie, for å fortelle dem at John er i god behold.

Referanser rediger

  1. ^ carnegiegreenaway.org.uk Eve Garnett Arkivert 6. januar 2013 hos Wayback Machine.
  2. ^ Peter Hunt. «Retreatism and advance (1914-1945)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  3. ^ Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  4. ^ Christopher Hopkins. «One End Street? Eve Garnett and Proletarian Pastoral for Childrem, 1937-1962» I: The Journal of children's literature studies; nr 1, 2004