Bandungkonferansen

det første møtet av offisielle representanter for asiatiske og afrikanske land

Bandungkonferansen eller Første afroasiatiske konferanse var en konferanse som ble holdt i april 1955 i Bandung mellom 28 nøytrale stater i Asia og Afrika samt Folkerepublikken Kina. Felles for alle landene var at de ønsket å at stå utenfor uenighetene i den kalde krigen.

Fra møtesalen under Bandungkonferansen

Konferansen var organisert i fellesskap av Indonesia, Egypt, India, Ceylon, Burma og Pakistan, og de fremste deltakerne var Achmed Sukarno og Jawaharlal Nehru. Andre notable deltakere var Gamal Abdel Nasser og Zhou Enlai.

Konferansen ble sett på med dårlige øyne i USA, fordi Kina var representert ved Zhou Enlai. USA var på en måte med i forhandlingene under konferansen gjennom såkalte vennligsinnede land (spesielt Filippinene og Libanon).

Konferansens resultat ble en 10 punkts-kommuniké som tok avstand fra kolonialisme og satte grunnlaget for innbyrdes samarbeid landene imellom og generell nedrustning i verden. Som en direkte virkning av konferansen ble Organisasjonen av alliansefrie nasjoner opprettet i 1961 på landenes neste møte i Beograd.