Baltisk klint
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Baltisk klint (estisk Balti klint, russisk Балтийско-ладожский уступ, Глинт, Baltisjsko-ladozjskij ustup eller Glint) er en skrent av kalkstein på flere øyer i Østersjøen, i Estland og i Leningrad oblast i Russland. Området strekker seg cirka 1200 km fra Öland i Sverige gjennom kontinentalsokkelen til de estiske øyene Osmussaar og Suur-Pakri til Paldiski, så langs sørkysten av Finskebukten og elva Neva til områder sør for innsjøen Ladoga i Russland, der den forsvinner under yngre avleiringssediment. Klippene når opp til 55,6 meter over havet på Ontika i Kohtla kommune i Estland. Flere elver har gravet seg gjennom klippene, som Narva, Luga, Izjora, Tosna og danner mange fossefall og stryk. Valastefossen i Kothla kommune er den høyeste av dem med et fall på 25 meter.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Valaste_juga.jpg/250px-Valaste_juga.jpg)
På øyen Saare tilhører kalksteinsklippene en formasjon fra eopken silur, kjent under betegnelsen Silurbanken. Her er landskapet mindre sandformet enn lengre øst på Estlands nordkyst.