Åpne hovedmenyen
Myrhauken (Circus hudsonius), en art som er den nest strøste i Europa, har tilholdssted i våtmarksområdet Ballaugh Curraghs i vintermånedene.

Ballaugh Curraghs, eller bare The Curraghs, er et våtlandsområde i nordvestlige delen av Man. Området har en rik og variert biologisk mangfold og er også lokaliseringen av villmarkspark, Curraghs Wildlife Park, en zoologisk hage og et naturreservat som omfatter våtlandsområdet. Blant fuglelivet finnes myrhauken her. Tidligere ble området betraktet som verdiløst; for sumpete for jordbruk og for vått for alt annet enn høy. I dag er det framhevet som et viktig sted for rekreasjon, og et område av betydelig vitenskapelig interesse.[1]

Innhold

HistorieRediger

I løpet av istiden var området dekket av isbreen. Da isen trakk seg tilbake ble en depresjon etterlatt på bunnen av Northern Hills, og våtlandsområdet ble dannet i denne sedimentasjonsbassenget.

I årenes løp ble landet benyttet for beiteområde for dyr og la høy gro, en av de få utnyttbar avlinger tilpasset våtlandsområdets betingelser. Ballaugh Curraghs har også vært en verdifull ressurs for mennesker; foruten stedets estetiske appell er området rikt på torv som ble benyttet som brensel. Den nærmeste byen, Kirk Michael, var i tidligere tider en storkonsument av brenntorv fra Ballaugh Curraghs. Utnyttelsen av torv gjorde landet mindre vått enn det er i dag. Da folk sluttet å skjære torv ble grøftingene fylt med vann og det oppsto myrer.

1930-tallet forsøkte Mans regjering å gjøre området økonomisk verdifullt ved å la det vokse en form for lin her av en fremmed plante fra New Zealand. Forsøket feilet, men på 1950-tallet presset regjeringen fram med en ny plan for å få tørket ut Ballaugh Curraghs slik at det kunne bli omgjort til jordbruksland. Da landet lå kun 15 meter over havnivået var planen ikke økonomisk drivverdig og ble oppgitt.

I 1963 kom det meste av området under direkte kontroll av Mans regjering, og to år senere ble 26-acre (110 000 m2) Curraghs Wildlife Park åpnet. I 1990 ble beskyttelsen av området underlagt regjeringen overført til Manx National Heritage, og i 2006 ble 193 hektar av Curraghs utpekt for Ramsar-konvensjonen, en avtale og organisasjon som er viet til å bevare betydningsfulle våtlandsområder verden over.[2]

ØkosystemRediger

FaunaRediger

Området er bedømt som viktig ettersom det er habitat for den nest største myrhauken i Europa; en fugl som strømmer til området i vintermånedene. Andre fugler er blant annet vandrefalk, dvergfalk, rødstrupe, løvsanger, måltrost, jernspurv og andre arter. Det er også underarter av gjerdesmetter som muligens er unike for øya.

Området er også kjent for sitt mangfold av sommerfugler, og villmarksparken har en egen «Butterfly Walk» hvor publikum har anledning til å se insektene i deres eget miljø. Her finnes blant annet aurorasommerfuglen. Villmarksparken har egen avdeling hvor det er samlet hundre ulike dyr fra andre steder i verden, blant annet pelikaner, otere og pingviner.

Ballaugh Curragh har også en ynglende koloni av ville wallabier, en form for pungdyr, en av de største på De britiske øyer, og synes å okkupere en tilsvarende økologisk nisje som harer.[3]

FloraRediger

Curraghs har et variert dekke av buskskog, som omfatter blant annet piletrær, og torvmoser er ansvarlige for det høye nivået av brenntorv i området, tidligere en viktig kilde for brensel for befolkningen. Området er også habitat for seks ulike av orkidéer, deriblant flekkmarihand.

ReferanserRediger

  1. ^ BBC: What would the Island be without the Curraghs?
  2. ^ Joint Nature Nonservation Committee (2006): Information Sheet on Ramsar wetlands (PDF)
  3. ^ Harby, A.P.B.: An Assessment of the Ballaugh Curragh Wallaby Population, 2008.

Eksterne lenkerRediger