Bali
Bali er en øy og provins i Indonesia. Provinsen inkluderer noen få tilliggende øyer til hovedøya Bali. Hovedstaden er Denpasar. Bali ligger i de vestligste av De små Sundaøyene, mellom Java i vest og Lombok i øst. Bali er en av Indonesias 34 provinser med provinshovedstaden mot sør på øya. Den er også det viktigste turistmålet i landet og er kjent for sin høyt utviklede kunst; inkludert dans, skulptur, malekunst, lærarbeider, metallarbeider og musikk.
| Bali (provins) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Provinsi Bali | |||||
 | |||||
|
| |||||
| Land |  Indonesia | ||||
| Øy | Bali i De små Sundaøyer | ||||
| Status | Provins | ||||
| Adm. senter | Denpasar | ||||
| Tidssone | UTC+08.00 | ||||
| Areal | 5 633 km² | ||||
| Befolkning | 3 890 757 (15. mai 2010[1]) | ||||
| Bef.tetthet | 690,71 innb./km² | ||||
| Etniske grupper | Balinesere (90 %), javanesere (7 %), bali Aga (1 %), maduresere (1 %) | ||||
| Religion | hinduer (83,5 %), muslimer (13,4 %), kristne (2,5 %), buddhister (0,5 %) | ||||
| Språk | Indonesisk (offisielt), balinesisk | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | I Made Mangku Pastika | ||||
 Bali 8°20′06″S 115°05′17″Ø | |||||
| Bali (øy) | |||
|---|---|---|---|
| Pulau Bali | |||
 Topografisk kart over Bali. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sørøst-Asia | ||
| Øygruppe | De små Sundaøyer | ||
| Areal | 5 416,4 km²[2] | ||
| Lengde | 145 km | ||
| Bredde | 80 km | ||
| Høyeste punkt | Gunung Agung (3 031 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Indonesia | ||
| Største bosetning | Denpasar | ||
| Posisjon | |||
GeografiRediger
Bali ligger 3,2 km øst for Java og ca. 8 grader sør for ekvator. Mellom Bali og Java ligger Balistredet. Fra øst til vest er øya ca. 153 km bred og strekker seg ca. 112 km fra nord til sør. Landarealet er 5 416,4 km² (øya Bali).
Fjellene midt på øya strekker seg over 3 000 moh. Det høyeste er Gunung Agung (3 031 moh.[3]) kjent som «moderfjellet» og er en aktiv vulkan.
Balis to største byer er hovedstaden Denpasar og den tidligere hovedstaden Singaraja.
HistorieRediger
Bali ble befolket en gang rundt 2000 f.Kr. av folk som snakket austroasiatiske språk og som opprinnelige migrerte fra Sørøst-Asia og Oseania via maritime Sørøst-Asia.[4][5] Kulturelt og språklig er balineserne nært beslektet med folk på den indonesiske halvøya, Malaysia, Filippinene, og Oseania.[5] Steinredskaper som er datert fra denne tiden har blitt avdekket i nærheten av landsbyen Cekik vest på øya.[6] Den førhistoriske tiden tok slutt rundt 100 f.Kr. da hinduer fra India kom til øya og tok med seg Brahmi-skriften, som er påvist på potteskår.
Majapahitriket på Øst-Java grunnla en koloni på Bali i 1343. Da riket falt kort tid før 1500 flyktet mange av innbyggerne til øya.
I 1597 kom den nederlandske oppdageren Cornelis de Houtman til Bali, og kort tid etter grunnla nederlenderne en handelsstasjon der. Nederland festet grepet på Bali i løpet av det neste århundret, og stod som klar hersker etter en rekke kolonikriger i perioden 1846–1849. Disse krigene hadde vært krevende nok til at koloniherrene lot øya holde på mye av selvstyret og de religiøse og kulturelle tradisjonene sine.
Den danske handelsmannen Mads Johansen Lange kom til øya i 1839, og fra midten av 1840-tallet til hans død i 1856 hadde han monopol på den utbytterike handelen med den kinesiske valutaen képéng og dominerte således valutamarkedet på Bali. Han sto også for mye av eksporten av kyr, tørt kjøtt, skinn, bomull, tobakk, kaffe, kokosolje og ris, hvor kokosoljen ble solgt til Singapore med en fortjeneste på 200–300 %, og han fungerte som fredsmegler mellom nederlenderne og de balinesiske rajahene under kolonikrigene i perioden 1846-1849.
Bali ble en del av den østindonesiske republikk etter å ha blitt erorbret av japanske styrker under andre verdenskrig, og ble en del av øyrepublikken Indonesia i 1948.
I oktober 2002 ble øya rystet av en bilbombe i turistområdet Kuta som drepte 202 mennesker. Tre år senere var det enda et terrorangrep på Kuta og Jimbaran i oktober 2005, der 20 mennesker ble drept.
TransportRediger
Ngurah Rai internasjonale flyplass ligger nær Jimbaran på eidet på sørsiden av øya. Lt.Col. Wisnu flyplass ligger nordvest på Bali.
Bilveiene er i stor grad trafikkert med scootere.
ReligionRediger
Mens hinduene utgjør en minoritet på ca 2 % i Indonesia som helhet, er hinduene i solid flertall på Bali: om lag 90 % av balineserne er hinduister.[7]
Religionen påvirker all virksomhet på øya. Det finnes templer overalt og selv om man utelater familietemplene som hver familie har ved sitt bolighus, er antallet ca 20 000. På balinesisk kalles tempel pura. Alle templer er orientert mot fjellene midt på øya.
Et kastesystem med fire kaster praktiseres, men det er ikke så komplisert eller strikt som i India.
- Shudras - er bønder og den største klassen, som 93 prosent av befolkningen tilhører.
- Wesias - er klassen for handelsmenn og administratorer
- Ksatrias er krigerklassen og adelen.
- Brahminer er hellige menn og prester.
Den balinesiske hinduismen - Agama Hindu Bali - skiller seg fra den indiske ved at den også har blitt influert av buddhismen. En gang var hinduismen den ledende religionen i hele Indonesia, og det finnes fortsatt store minnesmerker på de andre øyene. Men da islam spredte seg, døde hinduismen ut. Den siste hinduistiske kongen, Majapahit, flyktet over til Bali på 1500-tallet og tok med seg religionen, ritualene, kunsten og musikken. Balinesere har en lang tradisjon med å hver morgen legge en liten flettet stråkurv med frukt i utenfor døra som en offergave til gudene. Disse er et vanlig syn over hele øya.[8]
KulturRediger
Det er vanskelig å bevege seg på Bali uten å være omgitt av noen form av kunst. Templene og skulpturene er en del av religionen og i 1927 slo seg den tyske kunstneren Walter Spies ned på øya og to år senere kom den nederlandske kunstneren Rudolf Bonnet. De etablerte kunstnergruppen Pita Maha (stor vitalitet) og inspirerte balineserne til å male scener fra hverdagslivet istedenfor kun historier fra mytologien. Som mest på 1930-tallet hadde gruppen 100 medlemmer. Dette ble begynnelsen til en egen kunststil som siden har blitt kopiert og turistifisert.[9]
TurismeRediger
Bali er et populært feriemål for mennesker fra de andre øyene i Indonesia og andre deler av verden. I 2012 besøkte tre millioner utenlandske turister Bali.[10] Dessuten kom det fem millioner besøkende fra andre deler av Indonesia.[11] Turistnæringen er Balis viktigste inntektskilde. Den begynte i Sanur, sørøst på øya, og i Nusa Dua hvor de mest luksuriøse hotellene ligger. Det meste av turismen foregår på den sørlige delen hvor man finner byen Kuta som er kjent for stranda og bølgene som egner seg for surfing og nattklubbene, samt de noe roligere byene Legian og Seminyak. I sentrum av øya i regnskogen ligger kunstnerbyen Ubud som også trekker mange turister. Nord på øya ligger Lovina som har strender med sort vulkansand.
ReferanserRediger
- ^ Provinces of Indonesia Statoids.com
- ^ Islands by land area Islands.unep.ch
- ^ «Gunung Agung - Peakbagger.com». www.peakbagger.com. Besøkt 20. mars 2017.
- ^ Taylor, Jean Gelman (2003): Indonesia: Peoples and Histories, s. 5, 7
- ^ a b Hinzler, Heidi (1995): Artifacts and Early Foreign Influences. Fra Oey, Eric, red. (1995): Bali. Singapore: Periplus Editions. ISBN 9625930280. s. 24–25
- ^ Greenway, Paul; Lyon, James; Wheeler, Tony (1999): Bali and Lombok. Melbourne: Lonely Planet. ISBN 0-86442-606-2. s. 15
- ^ International Religious Freedom Report 2006: Indonesia
- ^ Greenway, Paul; Lyon, James; Wheeler, Tony (1999): Bali and Lombok. Melbourne: Lonely Planet. ISBN 0-86442-606-2.
- ^ Rasmussen, Jens Erik (1996): Turen går til Bali og Lombok, Politikens forlag, ISBN 87-567-5427-2
- ^ Parker, Edward (13. juni 2013): «Tourism tales from Bali: Growth and sustainability»,The Jakarta Post
- ^ Calderon, Justin (24. januar 2013): «Bali seeks cleanup amid high arrivals», Investvine
LitteraturRediger
- Haer, Debbie Guthrie; Morillot, Juliette & Toh, Irene (2001): Bali, a traveller's companion. Editions Didier Millet. ISBN 978-981-4217-35-4.
- Gold, Lisa (2005): Music in Bali: Experiencing Music, Expressing Culture. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-514149-0.
- Taylor, Jean Gelman (2003): Indonesia: Peoples and Histories. New Haven and London: Yale University Press. ISBN 0-300-10518-5.
