Balduin IV av Jerusalem

Balduin IV av Jerusalem (født ca. 1161, død 16. mars 1185, 24 år gammel) var konge av Jerusalem fra 1174 til sin død i 1185. Han var sønn av Amalrik I av Jerusalem og hans første kone, Agnes av Courtenay.

Balduin IV av Jerusalem
Født		1161 Jerusalem
Død		16. mars 1185 Jerusalem
Beskjeftigelse		Konge
Far		Amalrik I av Jerusalem
Mor		Agnes av Courtenay
Søsken		Isabella I av Jerusalem Sibylla av Jerusalem
Nasjonalitet		Kongeriket Jerusalem
Gravlagt		Jerusalem
Våpenskjold
Balduin IV av Jerusalem på Commons

Han ble i 1174 kronet til konge av Jerusalem i en alder av 13 år, etter at hans far døde av dysenteri.

Han var i sin levetid medlem av huset Anjou (også kalt Angevin) og stammet gjennom sine forfedre fra Frankrike. Han var nært beslektet med flere europeiske kongehus og deriblant tremenning av kong Rikard I "Løvehjerte" av England. Hans familie gjennom huset Anjou regjerte på flere stadier som monarker i henholdsvis Frankrike og England. Hans familiære bånd med de mektige kongehusene i Europa kan antas å være en sterkt medvirkende faktor til hendelsene som fant sted etter hans død, deriblant det tredje korstog.

Som barn tilbrakte Balduin IV mye av sin oppvekst i Jerusalem med sin far, og det var her at en av farens rådgivere for første gang mistenkte at daværende prins Balduin led av en alvorlig sykdom. Under lek med venner prøvde de å skade hverandre og det ble lagt merke til at Balduin IV ikke merket smerte, men sykdommen spedalskhet ble ikke helt bekreftet før noen år senere. Da han kom i puberteten, akselererte dette sykdommens utfoldelse og utviklet seg raskt inn i sin mest alvorligste og dødeligste form. Sykdommen som plaget ham i hele hans voksne liv og i svært stor grad forstyrret hans kongegjerning, angrep huden og nerver og gjorde ham delvis blind og ikke i stand til å gå, og resulterte i at han til slutt måtte gi tapt for sykdommen i 1185. Ifølge bevarte skrifter skal kongen ha sovnet stille inn i det kongelige palass i Jerusalem.

Balduin IV etterfulgte i 1174 sin far Amalrik I som konge av Jerusalem. Da han som kjent led av spedalskhet fra barndommen av, medførte dette at han i senere leveår bare kunne følge med hæren sin i strid på en båre. Under ulike deler av Balduins regjering var Raimund III av Tripolis og Guy av Lusignan riksforstandere. Sistnevnte etterfulgte ham som konge og ledet kongeriket inn i hendelsene som senere skulle bli kongerikets fall. Balduin IV er historisk kjent for å ha vært en mektig konge med svært gode militære egenskaper. Dette resulterte i at han i 1177, da han var 16 år gammel, seiret i Slaget ved Montgisard mot muslimenes konge Saladin mot overveldende odds. Med en hærstyrke på knappe 5000 mann seiret han mot Saladins 25 000. Etter denne opplevelsen, og på grunn av Balduins rykte som hærfører og taktikker, la Saladin så å si ned planene om en gjenerobring av Jerusalem, og Jerusalem ble først erobret av muslimene etter Balduins død.

Siden Balduin IV led av spedalskhet, var det ikke forventet at han skulle leve lenge eller få barn. Derfor lot han i 1183 sin nevø Balduin V krone til konge og han ble offisielt pekt ut som arving, men begge to døde innen kort tid. Like før hans død i 1185 skal hans siste ordre som konge ha vært at hans nevø og arvtager Balduin V skulle krones offentlig. Det var ventet at hans søster Sibylla skulle bli utpekt som tronfølger, og hvorfor hun ikke ble det finnes det ingen sikre kilder som sier noe om. Det lille en vet er at forholdet de to imellom skal ha vært godt, men hans nevø Balduin V ble likevel favorisert. Valget ble støttet av hans mor, tidligere dronning av Jerusalem Agnes av Courtenay, samt av hoffet generelt. Det har blitt spekulert i om hans nevø led av samme sykdom, men det finnes ingen sikre kilder på at dette var hans dødsårsak. Det var godt kjent at kongen ikke ville leve et langt liv eller få arvinger. Derfor var det mange stormenn innad i Jerusalem som posisjonerte seg nært kongefamilien i håp om å overta tronen. Trass i at Balduin IV ofte var sengeliggende og svært syk, var han konge over en mye lengre periode enn hva som hadde blitt forventet.

Da både Balduin IV og hans nevø Balduin V døde med kun ett års mellomrom, var hans eneste familiære arving til kongeriket hans ektefødte søster Sibylla, som var gift med Guy av Lusignan. Sibylla kronet Guy til konge etter Balduin IVs død, og han er kjent for å være Jerusalems siste kristne konge. Balduin IV skal ha prøvd å få Sibylla og Guys ekteskap annullert. Balduin fryktet nemlig at Guy, gjennom sitt ekteskap til Sibylla, kunne bli kronet til konge, og at han deretter ville gå til krig mot Saladin. Dette ville han muligens ha lyktes med om han hadde levd lenger. Balduin IVs død og Guy av Lusignans tap av kongeriket til muslimene var en direkte utløsende faktor for det tredje korstog, hvor blant annet den engelske kong Rikard I og franske kong Filip II prøvde å gjenerobre Balduins rike med varierende resultater, og som til slutt endte med en fredsavtale mellom kong Rikard I og Saladin.

Balduin IV regnes for å være den siste ektefødte kongen av Jerusalem som faktisk regjerte som konge av den legitime Anjou-slekten, som følge av at etterfølgeren Guy av Lusignan var nominell konge gjennom ekteskap og ikke født tronfølger. Ifølge skrifter fra hans levetid ble han begravet i Den hellige gravs kirke i Jerusalem, hvor alle kristne konger av Jerusalem ble gravlagt. Etter flere korstog og religiøse krigshandlinger kan en anta at levningene hans og eventuell grav-sarkofag er tapt, da de aldri har blitt funnet. Til tross for hans hellige krig og uenigheter med muslimenes konge Saladin skal han ha vært en respektert monark, og det er sannsynlig at hans hvilested forble urørt etter muslimenes erobring av Jerusalem, da Saladin hadde stor respekt for Balduin IV.

Balduin IV i populærkultur

Han ble spilt av Edward Norton i Ridley Scotts historiske filmepos Kingdom of Heaven (2005).

Her blir det fremstilt at han brukte en maske for å skjule sykdommen han led av, men dette er rent historisk ukorrekt. Balduin IV prøvde aldri å skjule sin sykdom og brukte aldri maske.

Det blir også fremstilt i filmen at han kunne gå og lede Jerusalems hær til hest, og dette var tilfelle tidlig i hans alder. Da man kan anta at han var ved sine siste to års levetid i filmen var sykdommen så langt utfoldet at Balduin IV ikke kunne gå og var delvis blind om man skal være historisk korrekt.

I filmen fremstilles det også at Balduin IV var lite tilstedeværende og overlot mange avgjørelser til sine betrodde på hoffet, historiske skrifter fremstiller kongen som svært bestemt og en konge i alle gjerninger. Det man derimot kan anta er at kongen ofte var ute av offentligheten på grunn av hyppige men håpløst lite hjelpende behandlinger for sykdommen han led av, spedalskhet.