Agnes av Courtenay
Agnes av Courtenay (født i 1136 i grevskapet Edessa, død i 1184 i Akko i kongedømmet Jerusalem) var en dronning av Jerusalem, gift i 1157 med kong Amalrik I av Jerusalem.
| Agnes av Courtenay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1136 Grevskapet Edessa | ||
| Død | 1184 Akko | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Ektefelle | |||
| Far | Joscelin II | ||
| Mor | Béatrice de Saône[2] | ||
| Søsken | Joscelin III Isabelle de Courtenay | ||
| Barn | Balduin IV av Jerusalem[2] Sibylla av Jerusalem[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Jerusalem | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Agnes var datter til greve Joscelin II de Courtenay av grevskapet Edessa og Beatrice. Hun vokste opp i hovedstaden Edessa. I 1144 ble Edessa erobret av muslimene. Ved farens død hadde hun egentlig arverett til grevskapet Edessa etter sin bror.
Ekteskap, ugyldigerklæring rediger
Hun gifteu seg med Reynald av Marash, som døde i 1149. Agnes var deretter enten gift eller forlovet med Hugo av Ibelin.
I 1157 ble hun bortført av kongedømmet Jerusalems tronfølger Amalrik, som giftet seg med henne. Da Amalrik ble monark i 1162, stilte rådet krav om skilsmisse fra Agnes som vilkår for å godkjenne ham som monark. Det råder uklarhet om hvorvidt hun hadde vært forlovet eller gift med Hugo av Ibelin, og om ekteskapet med Amalrik således var bigami. Det er mulig at rådet også ville skjære klar av eventuelle ambisjoner fra hennes bror, som ikke hadde eget maktgrunnlag, og at ekteskapet ikke var fordelaktig politisk etter at grevskapet Edessa var blitt erobret av muslimene. Amalrik gikk med på rådets krav, og 1163 godkjente kirken en skilsmisse, offisielt på grunn av ikke tillatt slektskap, men med bibeholdelse av barna som ektefødte (legitimerte). Agnes tapte omsorgen for barna og vendte tilbake til Hugo av Ibelin.
Etter Ibelins død giftet hun seg i 1170 med Reginald av Sidon. Agnes var omtalt for å ha flere seksuellle partnere og ble ansett som uverdig som Jerusalems dronning, men det er ubekreftet hvor sanne disse ryktene var.
Da hennes sønn Balduin IV av Jerusalem ble monark i 1174 vendte hun tilbake til Jerusalem og knyttet igjen sine bånd til ham. Hun og hennes bror ble Balduins rådgivere og utøvde innflytelse over politikken. Agnes fulgte Balduin til rådetmøtene og ut i felten. Hun spilte en rolle i arrangering av politiske ekteskap og utnevelser til embeder; i 1180 utnevnte hun Euracles av Caesarea til patriark i Jerusalem, noe som ifølge rykter skyldtes at hun hadde et forhold med ham. Balduin IV ga på sin dødsleie Agnes inkomstene fra Toron (= Tibnin), men hun døde kort etter ham.[3]
Litteratur rediger
- Bernard Hamilton: "Women in the Crusader States: The Queens of Jerusalem", i Medieval Women, edited by Derek Baker. Ecclesiastical History Society, 1978
- Bernard Hamilton: The Leper King and his Heirs: Baldwin IV and the Crusader Kingdom of Jerusalem. Cambridge University Press, 2000.
- Hans Eberhard Mayer: "The Beginnings of King Amalric of Jerusalem", i B. Z. Kedar (red.), The Horns of Hattin, Jerusalem, 1992, pp. 121–35.
- Marie-Adélaïde Nielen (red.): Lignages d'Outremer. Paris, 2003.
- William av Tyr: A History of Deeds Done Beyond the Sea. E. A. Babcock og A. C. Krey, trans. Columbia University Press, 1943.
- Reinhold Röhricht (ed.), Regesta Regni Hierosolymitani MXCVII-MCCXCI, og Additamentum, Berlin, 1893–1904.
- Steven Runciman A History of the Crusades, vol. II: The Kingdom of Jerusalem. Cambridge University Press, 1952.
Referanser rediger
- ^ a b c d The Peerage person ID p823.htm#i8226, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Armenian Queens of Jerusalem». PeopleOfAr. 5. november 2015. Besøkt 11. august 2017.