Åpne hovedmenyen

Bakhtiarere (persisk: بختیاری) er en iransk lurisk stamme. De snakker bakhtiari, en sørvestlig iransk dialekt innenfor det luriske språk.

BeskrivelseRediger

En liten prosent av bakhtiarerne er fortsatt nomader som driver med sauehold og er på vandring mellom sommerboplassene (sardsīr eller yaylāq) og vinterboplassene (garmsīr eller qishlāq).[1] Beregninger på deres antall varierer i stor grad. Bakhtiarerne er hovedsakelig bosatt i den iranske provinsen Chahar Mahaal og Bakhtiari, men også i deler av Khuzestan, Luristan og Isfahan, i sistnevnte hovedsakelig konsentrert i den østlige delen.

OpprinnelseRediger

I persisk mytologi betrakter bakhtiarerne seg selv som etterkommere av Fereydun, en legendarisk helt fra det persiske nasjonalepos, Shahname.

Foruten denne legendariske forklaring, er det fire konkurrerende teorier:

  • Ifølge ehnologen Lorimer er deres språk iransk, og deres bosteder i fjellene forhindret utblanding med andre folk som arabere og tyrkere. Iraj Afshar, også en etnolog, tilføyer at den bakhtiariske kvinnedrak har store likhetstyrekk med zoroastrierkvinnenes drakt fra sassanidetiden, at bachtiarenes språk har liketstrekk med middelpersisk fra sassanidetiden og ikke inneholder noe arabisk eller tyrkisk.Etter hans overbevisning nedstammer bakhtiarerne fra den den persiske stamme som i det 7./6. århundre f.Kr. blandet seg med elamittene. Også andre mener at de var en persisk stamme.[2]
  • Greske etnologer hevder at bachtiarenene er av gresk avstamning om kom til Iran med Aleksander den store. Fordi persene sider at grekerne ikke vant noenting, men at de hadde «lykken» (persisk: bacht) med seg, fikk de navnet bachtiarer («de lykkelige»).
  • Ifølge Encyclopaedia of Islam kom baachtiarene i det 10. århundre fra Syria, og var frem til 1400-tallet kjent som storlurer. De er muligens av kurdisk opphav.

LitteraturRediger

  • Mohsen Farsani: Lamentations chez les nomades bakhtiari d'Iran. Paris 2003.[4]
  • Arash Khazeni: «The Bakhtiyari Tribes in the Iranian Constitutional Revolution», i Comparative Studies of South Asia, Africa, and the Middle East Nr. 25, 2, Duke University Press, 2005.
  • Vita Sackville-West, Une aristocrate en Asie : Douze jours en Pays bakhtyar, Anatolia/Le Rocher, 2000

ReferanserRediger

  1. ^ «Bakhtiari tribe and the Bakhtiari dialect»[død lenke], Encyclopedia Iranica
  2. ^ «Linguistic Composition Map of Iran». Farsi Net.
  3. ^ hos www.farhangsara.com Arkivert 25. juli 2014 hos Wayback Machine. (persisk)
  4. ^ «Sixth Biennial Conference of Iranian Studies». Arkivert fra originalen 30. august 2014. Besøkt 9. november 2014. 

Eksterne lenkerRediger