Bærum Sogneselskap

Bærum sogneselskap er et selskap stiftet 18. januar 1873 og har som formål å fremme allmennyttige tiltak i Bærum. Alle som bor i Bærum kan bli medlem. Bakgrunnen var ønsker om bedre levevilkår og mer opplysning ut til folket.

Blant Bærum kommunestyres medlemmer var det fra slutten av 1800-tallet flere som kombinerte rollen som politiker og styremedlem i Sogneselskapet. I Herredsstyret i 1908 var det av 32 medlemmer, 9 som var eller hadde vært medlem eller formann i Sogneselskapet.

Sogneselskapet engasjerte seg fra 1874 mot fattigdom i kommunen blant annet ved at Bærum kommune kjøpte Dønski, som ble omgjort til fattiggård. Sogneselskapet medvirket til opprettelsen av Bærum Sparebank. En komité nedsatt av Sogneselskapet i 1878 førte til en aksjetegning på kr 5200. Bærum Sparebank åpnet sin virksomhet et år etter. Selskapet drev husflidskurs og snekkerkurs som kommunen etter hvert overtok. Etter initiativ fra Sogneselskapet ble sløyd innført i skolene i 1908. Sogneselskapets arbeidet for opprettelse av middelskole i Bærum. Skolen ble etablert 1890.

Bærum var på 1800-tallet en jord- og skogbrukskommune. Sogneselskapet tok initiativ til skogplanting, samt innkjøp av avlsdyr og hingst for selskapets regning. En maskin til å sortere erter ble innkjøpt. Bærum Landbruksforening var en avlegger Sogneselskapet. Med utgangspunkt i snekkerkurs og husflidskurs, ble Bærum Håndverkerforening og Bærum Husflidsforening dannet i 1914 og 1922. Etter at Vestbanen ble anlagt i 1874 og Kristiania økte i folketall, var det flere som flyttet ut til Østre Bærum. Jorden ble rutet opp i småstykker og delt med hekker. Sogneselskapet bidro til at det ble delt ut frukttrær og bærbusker og selskapet ansatte også to gartnere (med bidrag fra kommunen) som skulle reise rundt og veilede. En representant fra Sogneselskapet og en komité av fagfolk reiste rundt og bedømte havene. Selskapet startet opp etter andre verdenskrig og medlemsantallet var på rundt 200, med medlemskontingent på kr 3-.

I 1938 ble Maisen Pedersen som første kvinne valgt til formann, en posisjon hun hadde frem til 1947. Ragnhild Holmen og senere Lisen Munthe-Kaas fulgte opp som kvinnelige formenn og i 1996 ble Sidsel Ramstad valgt.

Selskapet har i nyere tid samarbeidet med Bærum kommune om å sertifisere kommunen som en Fairtrade kommune.

Tidslinje

• 1874: 1. husflidutstilling, senere jevnlige utstillinger.
• 1876: Gjenopptak av Asker Præstegjelds Vels frukt og bærtiltak.
• 1877: Forslag om innkjøp av fattiggård.
• 1878: kjøpte kommunen Dønski, og avlsdyr og hingst ble innkjøpt på sogneselskapets regning.
• 1878: Bærum Sparebank: Komité samlet kr 5.200,- i aksjekapital.
• 1878: Husflidkurs startet i november.
• 1880: 1. snekkerkurs, ett i Vestre- og ett i Østre Bærum, senere hver vinter.
• 1888: Middelskole, komité i februar. Privat skole startet samme år.
• 1889: Innkjøp og utleie av ertesorteringsmaskin.
• 1893: Dannet kvegavlsforening i hver av bygdene.
• 1894: Selskapet innmeldt i Norges Landmandsforbund.
• 1898: Ansettelse av egen gartner.
• 1900: Ansettelse av gartner nr 2 (kommunal fra 1918).
• 1908: Tre-dagers kurs i hagebruk etc.
• 1909: Administrasjon av legging av 1400 liter vin.
• 1910: Kvegavlsforeningen erstattet av Bærum landbruksforening.
• 1911: Kontor i Sandvika for salg av husflidprodukter.
• 1913: Arbeidet med Bærums historie (bygdebok) startet på sogneselskapets initiativ.
• 1914: Bærum og omegns hesteavlsforening stiftet og Bærum Håndverkerforening stiftet.
• 1916: Bærum småbrukerlag stiftet.
• 1922: Bærum Husflidforening stiftet.
• 1935: Bygget Langleiken arvet til museumsformål. Langleiken gitt til Folkemuseet som også oppbevarer arkitekt Hollands samling.

Eksterne lenker

Bærum Sogneselskap Arkivert 15. november 2018 hos Wayback Machine.