Bálint Balassi
Bálint Balassi, baron av Kékkő og Gyarmat (født 20. oktober 1554 i Zvolen, død 30. mai 1594 i Esztergom) var en ungarsk renessansedikter og oversetter som hovedsakelig skrev på ungarsk, men også på tyrkisk og slovakisk. Han er grunnlegger av den moderne ungarske lyrikken og den første forfatter av ungarsk erotisk poesi.
| Bálint Balassi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1554[1][2][3][4] Zvolen (Kongeriket Ungarn) | ||
| Død | 30. mai 1594[1][2][3][4] (39 år) Esztergom (Kongeriket Ungarn)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, skribent | ||
| Far | János Balassa | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
Lib og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bálint Balassi fikk utdannelse av den protestantiske reformatoren Péter Bornemissza og av sin mor, Anna Sulyok, som var en protestantisk selot.
Oversetter, forfatter, offiser rediger
Hans første litterære arbeide var en oversettelse av Michael Bocks Wurlzgertlein für die krancken Seelen, (publisert i Kraków), for å trøste sin far mens han befant sig i polsk eksil. Ved hans fars rehabilitering ledsaget Bálint ham i retten, og var også nærværende ved hans tilsettelse i den besluttende forsamling i Pressburg (idag Bratislava), som var hovedstad i Ungarn i 1572. Han var senere med i arméen og kjempet mot tyrkerna som offiser vid Egers festning i det nordøstre Ungarn. Her ble han heftig forelsket i Anna Losonczi, datter av en kaptein i Timișoara, og åpenbart, ifølge hans egnen diktning, var hans kjærlighet ikke ubesvart. Men etter hennes første manns død giftet hun seg med Krisztóf Ungnád.
Etter å ha tapt Anna begynte Balassi å innse hvor meget han elsket henne. Han gav henne gaver og dikter, men hun beholdt sin stolthet og sitt ekteskapsløfte, og han kunne bare bevare minnet av henne i udødelige vers.
I 1574 ble Balassi sendt til Gáspár Békes' leir for å hjelpe ham i kampene mot Stephen Báthory; men hans styrker støtte på motstand og ble spredt på veien dit, og han selv ble søret og tatt til fange. Hans ikke alt for harde fangenskap varte i to år. Under fangenskaptn var han med på Báthorys kroning til konge av Polen. Han vendte tilbake til Ungarn straks etter sin fars, János Balassis, død.
I 1584 giftet han seg med sin kusine, Krisztina Dobó, datter til den tapre kommendant István Dobó av Eger. Dette førte til mange fremtidige problemer. Hans hustrus griske slektninger nesten ruinerte ham ved rettslige proaesser. At han forlot sin hustru, og rettsprosessene, førte til noen år med usikkerhet.
I 1586 konverterte han til katolisismen.
I 1589 ble han innbudt til Polen for å tjenestegjøre ved antatt den nært forestående krig mot Det osmanske rike. Dena krig kom imidlertid aldri, og han vendte tilbake til Ungarn i 1591.
I 1594 vendte han tilbake til arméen, og døde ved beleiriingen av Esztergom samme år.
Verk rediger
Balassis dikter kan deles inn i fire kategorier: religiøse hymner, patriotiske og militære sanger, originale kjærlighetsdikt, og bearbeidelser fra latinsk og tysk. Hans soldat- og fedrelandsdikter ble først trykket etter hans død, men ble utgitt 43 ganger frem til 1806. Alle hans verk rr originale, men hans kjærlighetsikter hører nok til hans beste verker. De sirkulerte i manuskript i generasjoner og kom ikke på trykk før i 1874, da Farkas Deák oppdaget en kopi av dem i Radványis bibliotek. Hva gjelder skjønnhet, innlevelse og lidenskap finnes intet lignende i ungarsk litteratur før man kommer til Mihály Csokonai Vitéz og Sándor Petőfi. Balassi var også skaperen av en melodisk strofeform som har fått hans navn, Balassistrofen.
Bibliografi rediger
- Szép magyar komédiája
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Balint Balassi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Balint-Balassi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Balassa (Balassi, Valentin), Bálint, Proleksis enciklopedija-ID 51798[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id balassi-balint[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119268779, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]