Oudh
Awadh, eller Oudh (hindi: अवध, urdu: اودھ), var en historisk provins i den nåværende indiske delstaten Uttar Pradesh.
- For byen som ble kalt Oudh, se Ayodhya.
I provinsens tidlige historie var her kongeriket Kosala, med hovedstaden Ayodhya (Oudh).
Guptariket erobret Awadh på 300-tallet e.Kr., og på 1000-tallet ble Awadh en del av rajputstaten Kannauj og deretter i 1194 erobret av Muhammad av Ghor hvorpå området ble et av islams sterke fester i India.[trenger referanse] På 1300-tallet ble Awadh erobret av sultanen i Delhi, for å på 1500-tallet bli en provins i stormogulens rike.
Fra 1720-tallet ble Oudhs muslimske herskere etterhvert stadig mer uavhengige fra Delhi, for å i 1772 erklære full selvstendighet[1] som en egen fyrstestat, med hovedstad i Lucknow. Riket ble annektert av Det britiske ostindiske kompani i 1856, noe som bidro til utbruddet av Sepoyopprøret, som utbrøt i Oudh. I 1877 ble Oudh forent med provinsen Agra til én provins, fra 1920 under navnet United province of Agra and Oudh, og ble i 1950 en del av delstaten Uttar Pradesh,[1] der Lucknow er forblitt hovedstaden.
Regentrekke rediger
- Sa'adat Burhan al Mulk (1722-1739)
- Abu Mansur 1739
- Safdar Jang (1739-1754)
- Haydar Shuja (1754-1775)
- Asaf (1775-1797)
- Wazir Ali (1797-1798)
- Saadat Ali (1798-1814)
- Haydar I Ghazi (1814-1827)
- Haydar II Suleyman Jah (1827-1837)
- Muhammad Ali Muin (1837-1842)
- Amjad Ali Thurayya Jah (1842-1847)
- Wajid Ali (1847-1856)