Avtaleloven

Norsk lov

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer, oftest kalt avtaleloven, (forkortet avtl.) er en norsk lov som regulerer inngåelse av avtaler, fullmakter osv., og som bestemmer hva som skal til for at en avtale skal anses for ugyldig. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 1. mai 1918.

Avtaleloven
Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer
Avtaleloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
Vedtatt1918
Nettsidelovdata.no

Som det fremkommer av lovens paragraf 1, er loven fravikelig (deklaratorisk) i den forstand at man kan inngå avtaler om at andre regler enn avtalelovens regler skal gjelde for et forhold. Loven fravikes også hvis det kan bevises at andre regler gjelder som sedvanerett.

Loven er delt i fire kapitler med hvert sitt delområde:

  1. Om avslutning av avtaler
  2. Om fuldmagt
  3. Om ugyldige viljeserklæringer
  4. Slutningsbestemmelser

Paragraf 36Rediger

Paragraf 36 i avtaleloven er en lovbestemmelse som hjemler endring eller tilsidesettelse av avtaler (eller deler av dem) som er urimelige eller strider imot god forretningsskikk.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger