Åpne hovedmenyen
Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer
Avtaleloven
Sanksjonert31. mai 1918
DepartementJustis- og politidepartementet
PublisertISBN 82-504-1034-3
Sist endretEndringslov til rettsgebyrloven mv. fra 1. januar 2004
KorttittelAvtaleloven
Forkortetavtl

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer, oftest kalt avtaleloven, (forkortet avtl.) er en norsk lov som regulerer inngåelse av avtaler, fullmakter osv., og som bestemmer hva som skal til for at en avtale skal anses for ugyldig. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 1. mai 1918.

Som det fremkommer av lovens paragraf 1, er loven fravikelig (deklaratorisk) i den forstand at man kan inngå avtaler om at andre regler enn avtalelovens regler skal gjelde for et forhold. Loven fravikes også hvis det kan bevises at andre regler gjelder som sedvanerett.

Loven er delt i fire kapitler med hvert sitt delområde:

  1. Om avslutning av avtaler
  2. Om fuldmagt
  3. Om ugyldige viljeserklæringer
  4. Slutningsbestemmelser

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne jusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.