Åpne hovedmenyen

Se også Avspenningspolitikk.

Avspenning viser til en prosess hvor en tilstand av kroppslig og mental mobilisering og spenning reduseres. Dette kan skje spontant eller ved hjelp av ulike avspenningsmetoder.

Spontan avspenning kan skje ved endring av aktivitet, for eksempel fra en situasjon preget av stress og over til en fritidssituasjon eller gjennom søvn.

Meditasjon, yoga, autogen trening og progressiv avspenning er mye brukte avspenningsteknikker.

Grad av avspenning varierer med metoden som benyttes. Avspenning kan måles fysiologisk blant annet ved måling av hjerterate eller hvilepuls, oksygenopptak (lavere oksygenopptak tyder på mer avspenning) og økt elektrisk hudmotstand (GSR, økt hudmotstand tyder på økt avspenning) samt økt innslag av alfabølger målt ved EEG.

Avspenningsbegrepet ble lansert av den amerikanske kardiologen Herbert Benson som publiserte boken The Relaxation Response[1] i 1975. Boken ble en bestselger. Benson beskrev avspenningsresponsen som en fysiologisk respons som beskytter mot stress og reduserer høyt blodtrykk og andre stressplager.

Avspenningsresponsen kan oppnås ved flere metoder. En metaanalyse utført av amerikaneren KR Eppley tyder på at man får dypere avspenning av ledighetsteknikker, det vil si teknikker hvor man ikke primært søker å oppnå avspenning direkte.[2]. Dette understøttes av en studie av svenske lokomotivførere som fikk bedre helseresultater av en ledighetsteknikk. Resultatene inkluderte lavere blodtrykk og færre stressymptomer.[3]

En studie av eliteskyttere på det norske landslaget viste at systematisk praktisering av meditasjon ga bedre ytelse i konkurransesammenheng.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ The Relaxation Response», Herbert Benson, Avon 1975
  2. ^ KR Eppley, 1989: Journal of Clinical Psychology 45 – 957 – 974
  3. ^ [Westlund (DYADE, 1993 nr 36 – 51)]
  4. ^ EE Solberg: British Journal of Sports Medicine 1996, 30, s. 342 – 346