Australian cattledog

hunderase av collietype

Australian cattledog, også kjent som australsk stumphalet kveghund, er en kveghund av collietype som minner om kelpie av utseende, men utfargingen er forskjellig. Den har blodslinjer fra dingo og regnes som en hund som krever konsekvent og streng oppdragelse, og den passer best for svært erfarne hundefolk. Rasen er svært aktiv. Helst trenger den turer på 2 til 4 timer hver dag. Eller store enger de kan løpe på hele dagen. Hvis den ikke blir nok stimulert, vil den bli mer sin egen herre. Fordi den kommer fra dingoene har den lett for å forsvinne, den kan minne litt om en setter. Får den los på noe, så følger den sporet. Da kan de være borte i timevis. De trives ikke i bur.

Australsk cattle dog
Australian cattle dog, Blue Heeler, Red Heeler, Queensland heeler
Hundetypebruks-, hyrde og gjeterhunder
OpprinnelseAustralia
Livsløp10–15
Størrelsemiddels (20–30 kg)
Passer forerfarne
Anerkjennelser
FCIGruppe 1, seksjon 2
(FCI #287)
AKCHerding
CKCHerding
KCWorking
UKCHerding
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Den er ikke kjent for å være en vakthund. De beskytter ikke mennesker i farlige situasjoner.

Historie rediger

Den australske cattledogen ble avlet fram med krysninger mellom Australsk kelpie og australsk dingo. Man ønsket å få fram en hund som kunne drive buskap ved å gjenskape den utdødde havnehunden Blue heeler, som ble brukt til å drive kveg ombord i båtene.

Kjennetegn rediger

Vanligvis er disse hundene velproporsjonert og blir ofte beskrevet med sine stående ører samt sine lange ben. Stumphalete hunder har normalt en dobbel pels: underull og overpels. Normalt er ullen tett, kort og myk, mens overpelsen er moderat tett, kort og rett med en litt hard tekstur. Denne type hunder er hovedsakelig kjent for sin flekkete blå eller flekkete røde pelsfarge. En annen mulig fargekombinasjon for denne rasen er blått og svart, men slike hunder er ikke så vanlig.[1]

Referanser rediger

  1. ^ «Australsk stumphalet kveghund». Hunderase.no (norsk). 10. oktober 2014. Besøkt 18. desember 2014.