Aurignackulturen
Aurignackulturen er senpaleolittisk kultur, datert til ca. 35 000–16 000 f.Kr., og er oppkalt etter funnstedet Aurignac i sørlige Frankrike. Redskapene som ble tilvirket var en nyskapende teknologi ved å slå steinflak av steinemne til mer komplekse spesielverktøy. Kulturen skapte også abstrakt tenkning i form av kunst. Mange av de kjente grottemaleriene i Frankrike og Spania er knyttet til Aurignackulturen. Foruten i disse to landene har man også sporet kulturgruppen på Balkan, Iran, Israel og i Afghanistan.
Kjennetegn og levninger
redigerPå grunn av de franske grottene som på grunn av sin prioritet innen forskningens historie, sitt mangfold og sin kulturelle rikdom har fokuset blitt satt her, men den ble innledet flere tusen år tidligere i bestemte deler av sørvestlige Asia og sannsynligvis også i Kyrenaika. Châtelperronkulturen innleder hva den britiske arkeologen Grahame Clark kaller «den franske sekvensen».[1] Stadiet etter denne var Aurignackulturen.
Aurignackulturen er selve innledningen til den omfattende ekspansjonen som ble skapt av Cro-Magnon-mennesket. Dette skjedde i henhold til den norske arkeologen Anders Hagen i tiden mellom ca. 30 000–10 000 år før vår tid. Visse forskere setter andre tidsgrenser, men alle er enige om at en rekke grunnleggende oppfinnelser ble gjort allerede i innledningsfasen. Nå hadde både håndøksen, håndkilen og andre gamle, grove redskap blitt foreldet. En bedre teknikk for bearbeidelse av flint ble utviklet og de ble mulig å slå lange, smale fliser eller skiver av en egnet steinblokk. Av slike ble velformete flintstykker tilvirket til en rekke redskap for ulike formål. De viktigste var kniver, skraper og syler. Denne grunnleggende utrustningen besto av flere varianter, alle med funksjonell utforming.
Pil og bue var ikke kjent av Aurignackulturen, men spydet kom til anvendelse. I hvert fall har man funnet flintspisser som ofte er velformet og har varierende størrelser. En del av disse hadde uten tvil hensikten å bli satt som spiss på skaft av tre eller bein. Denne kulturen hadde en utrustning og en teknologi som gjorde livet lettere og leve enn tidligere og skaffet menneskene en konkurransefordel. Dyr kunne bli drept betydelig raskere og mer effektivt og med spesialverktøy var det mulig å utnytte alle deler av byttet langt mer effektivt enn tidligere.
Stikkelen var en nesten genial oppfinnelse. Dette lille instrumentet, som hadde en kvass spiss og ble brukt for å risse eller gravere inn mønster i et hardt materiale, gjorde det enklere å tilvirke store og små formål av horn eller bein. Førsteklasset råmateriale, som horn av hjort eller tenner fra elefant, fantes rikelig tilgjengelig og nå kunne dette for første gangen utnyttes til bruksformål og pyntegjenstander i stor variasjon. Bruken av horn og bein ble så vanlig at de kom til å prege kulturen i kommende tider i store deler av verden.
I juni 2007 ble en 35 000 år gammel figur av en mammut oppdaget i hulen Vogelherd i sørvestlige Tyskland.[2] Gjenstanden blir studert ved Universitetet i Tübingen og statuetten viser detaljer av intrikate og komplekse kunstneriske kvaliteter av Aurignackulturen.
Redskaper
redigerSteinredskaper fra Aurignackulturen er kjent som modus eller stil 4 av arkeologer, karakterisert av blader framfor flak, typisk for modus 2 fra Acheuléenkulturen og modus 3 fra Moustérienkulturen, tilvirket fra steinkjerne. Også sett gjennom hele den øvre paleotlittiske tiden er en større grad av standardisering av redskapene og bruken av bein og gevir til nåler og harpuner.
-
Skrape fra Aurignac (Frankrike)
-
Blader fra Aurignackulturen
-
Skovler fra Dufourkulturen
-
Spisser av bein
Referanser
rediger- ^ Clark 1969, s. 63f
- ^ Finds from the Vogelherd cave Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
Litteratur
rediger- Clark, Grahame: Människans äldsta historia 1969
- Pettitt, Paul: «The Rise of Modern Humans», i Scarre, Chris (red): The Human Past, Thames & Hudson 2005
Eksterne lenker
rediger- Picture Gallery of the Paleolithic (reconstructional palaeoethnology) Arkivert 18. februar 2010 hos Wayback Machine., Libor Balák at the Czech Academy of Sciences, the Institute of Archaeology in Brno, The Center for Paleolithic and Paleoethnological Research
- The Aurignacian and the Origins of Art in Europe