Aulus Plautius
Aulus Plautius (levde i 1. århundre) var den første guvernøren i Romersk Britannia fra 43 til 47.
| Aulus Plautius | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5 f.Kr. | ||
| Død | ca. 57 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Pomponia Graecina | ||
| Far | Aulus Plautius | ||
| Mor | Vitellia | ||
| Søsken | Quintus Plautius Plautia | ||
| Barn | Plautia | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Utmerkelser | Ovatio (47) | ||
Han tidlige politiske karriere er ukjent, men man antar at han startet som militærtribun. Omkring 36 ble han utnevnt til guvernør i Pannonia, hvor han fikk erfaring som feltherre. Keiser Claudius anså ham som pålitelig, og ga ham kommando over den romerske invasjonen av De britiske øyer i mai 43. Han hadde med seg fire legioner: II Augusta, IX Hispana, XIV Gemina og XX Valeria Victrix, samt omkring 20 soldater i støttetropper. Plautius hadde den overordnede kommando under slaget ved Medway, mens Lelius Hamo ledet styrkene på slagfeltet.
Han var med disse styrkene i stand til å underlegge seg store områder, og i løpet av de neste årene bidro han til å konsolidere den romerske kontrollen. Ved sin hjemkomst ble han innvilget et triumftog, noe som var en stor ære.
| Forgjenger: Første guvernør |
Romersk guvernør i Britannia |
Etterfølger: Publius Ostorius Scapula |