Augustus B. Woodward
Agustus Brevoort Woodward (født november 1774 i New York, død 12. juli 1827) var den første overdommer i Michiganterritoriet. I sin posisjon som overdommer hadde han en prominent rolle i planleggingen og rekonstruksjonen av Detroit etter den store brannen den 11. juni 1805, som etterlot svært få bygninger.
| Augustus B. Woodward | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | november 1774 | ||
| Død | 12. juli 1827[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, dommer | ||
| Utdannet ved | Columbia University | ||
Woodward giftet seg aldri. Hans biograf, Arthur M. Woodford tegner Woodward som en prototype av Washington Irvings Ichabod Crane. Han var over 190 høy, tynn, blek og framoverbøyd. Hans lange smale ansikt var dominert av en stor nese. Hans eneste synlige forfengelighet utad var hans tykke svarte hår. Hans samtidige snakket om hans sjusket.
Mens han var i Washington D.C. ble han beskrevet som: «en mann av middels alder, en hardnet ungkar som gikk i nøttebrune klær...han sov på sitt kontor som aldri ble feiet... og var eksentrisk og uberegnelig. Han hadde lite med venner og hans advokatpraksis så liten at han så vidt klarte seg».
Tidlige år rediger
Han ble født i New York City i 1774 og ble døpt Elias Brevoort Woodward 6. november i en reformert nederlandsk kirke. Han var eldste sønn av John Woodward, en handelsmann fra New York City som kjempet i den amerikanske revolusjonen og mistet sin formue som resultat av krigen. Hans mor Ann Silvester Woodward, datter av Francis Silvester og niesen til Ann Silvester, kone av Elias Brevoort, en ledende prerevolusjonær innbygger av Manhattan med en stor eiendomsformue og som var Woodwards navnebror. Familien flyttet til Philadelphia i 1796. I tidlig manndom valgte Woodward å bli kalt "Augustus" heller enn Elias.
Han entret Columbia College som femtenåring og avsluttet eksamen med en Bachelorgrad i 1793. Etter eksamen tok han jobb i Philadelphia som sekretær i U.S. Treasury Department. Innen 1795 hadde han flyttet til Rockbridge County i Virginia der han jobbet som lærer og studerte jus. Under dette oppholdet møtte han Thomas Jefferson på Monticello og de to ble nære venner.[2]
Ikke lenge etter at Jefferson ble visepresident i USA, flyttet Woodward til Georgetown, Washington D.C. og ble advokat i distriktet. Mens han var der ble han introdusert for Pierre Charles L'Enfant. Woodward tok notater av utkastet til USAs nye hovedstad og hadde til og med en kopi av utkastet i sin notisbok. Han hadde vært til stede mens man la ned hjørnesteinen til distriktet i 1792. Han fikk en arv på 150 engelske pund av sin onkel og navnebror og med L'Enfants byplan som guide skaffet han seg flere tomter for utbygging. Han flyttet til Alexandria, Virginia (da innen grensene til District of Columbia) for å praktisere jus og var en av de første elleve advokatene som kom med ved den første sesjonen i distriktets nye rett.
Mellom 1801 og 1808 publiserte Woodward minst åtte essay pampletter kalt «Considerations on the Government of the Territory of Columbia» under psydonymet «Epaminodas». Woodward kjempet for et grunnlovstillegg for å gi innbyggerne av District of Columbia retten til å stemme i presidentvalget og velge sine egne senatorer og representanter.
Michiganterritoriet rediger
Som daværende president av USA, utpekte Thomas Jefferson Woodward som Michiganterritoriets første overdommer 3. mars 1805. Woodward ankom Detroit 30. juni 1805 bare uker etter bybrannen som la byen i ruiner 11. juni der få bygninger ble værende.
Woodward med Guvernør William Hull og de to andre justiariusene John Griffin og Frederick Bates hadde all lovgivende makt i territoriet. Woodward og Griffin sammen med guvernøren og en tredje dommer beholdt denne makten fra 1805 til det kom en lovforsamling i 1824. Woodward og Hull kranglet seg imellom nesten konstant.
Woodward og Hull planla å bygge opp Detroit på ny, som var hovedstaden i territoriet. L'Enfants utkast for Washington D.C. var modelen som dem baserte sitt arbeid (takket være Woodwards notisbok). Woodwards plan forsøkte å leve opp til byens nye motto: Spearmus Meliora, Resurgit Cineribus («Vi håper på bedre dager, den vil reise seg fra asken»). For første gang i Detroits historie flyttet fokuset seg fra dens elv til dens veier. Woodward Avenue i Detroit, opprinnelig kalt Court House Avenue ble navngitt for Woodwards innsats for gjennoppbyggingen av Detroit. Woodward, litt på spøk, forklarte navnet med at veien gikk imot et skogkledt område nordvest for byen.
Woodward foreslo et system av sekskantede gatekvartaler, med Grand Circus i sentrum av det hele. Brede avenyer, alternativt 61 meter og 36.5 meter ville strømme ut fra store runde torg som eikene fra et hjulnav. I takt med byens vekst ville disse spre seg ut i alle retninger fra breddene til Detroitelven. Da Woodward presenterte sitt forslag hadde Detroit færre enn tusen innbyggere. Planen ble oppgitt etter bare elleve år, men ikke før noen av elementene hadde blitt realisert. Mest fremtredende er de fem "hovedeikene" Woodward Avenue, Michigan Avenue, Gratiot Avenue, Grand River Avenue og Jefferson Avenue.
Under krigen i mellom det britiske imperiet og USA 1812, overga guvernør (da også brigadegeneral) Hull Detroit til de britiske styrkene uten at ét skudd ble avfyrt. Woodward ble igjen da Hull og justitiariene Bates og Griffin dro og beholdt sin status i Detroit under den britiske okkupasjonen. Britene tilbød ham stillingen som territoriets minister, men han avslo tilbudet. Til slutt ble Woodward et problem for britene og han ble bedt om å forlate territoriet og gitt trygg gjennomreise til New York.
Senere år rediger
Sett på som en helt da han returnerte til Washington D.C., fokuserte Woodward seg snart på vitenskap (en livslang interesse) og opprettelsen av University of Michigan i samme ånd som University of Virginia, opprettet av Woodwards venn Thomas Jefferson.
Det har blitt sagt at Woodward var en av de første til å vedkjenne seg vitenskapens tidsalder. I 1816 publiserte han sitt betydningsfulle værk: A System of Universal Science.
Sammen med pastor John Montieth og fader Gabriel Richard skisserte Woodward et dokument for en institusjon han kalte Catholepistemiad eller University of Michigania. 26. august 1817 lovsignerte guvernøren og dommerne i Michiganterritoriet universitetet som til slutt ble University of Michigan. Det var forut av sin tid, og ikke bare en skisse, det var en detaljert blåkopi for organiseringen av et universitet.
Woodward var også en frimurer.
En av hans etterlevninger er Woodwardkodeksen: en serie av statuetter som fungerer som basisen til Territorial Supreme Courts rettsprosedyrer.
I 26. august 1824 returnerte Woodward til rollen som justiarius da president James Monroe utnevnte han som dommer i det nye Floridaterritoriet. Woodward var der til sin død 12. juli 1827 i en alder av femtito.
Han er minnet i en såkalt «Michigan Legal Milestones» opprettet av State Bar of Michigan.[3]
Referanser rediger
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62j6kc6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dunbar, Willis F., and May, George S. (1995). Michigan: A History of the Wolverine State (3rd rev. ed.), p. 112. Grand Rapids: Wm. B. Eerdmans Publishing Co. ISBN 0802870554.
- ^ Michigan Legal Milestones. Arkivert 14. januar 2009 hos Wayback Machine.