Georges Auguste Escoffier (født 28. oktober 1846 i Villeneuve-Loubet nær Nice, død 12. februar 1935 i Monte Carlo) var en fransk mesterkokk og kjøkkensjef.

Auguste Escoffier
FødtGeorges Auguste Escoffier
28. okt. 1846[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Villeneuve-Loubet (Alpes-Maritimes)
Død12. feb. 1930[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (83 år)
Monte Carlo (Monaco)
BeskjeftigelseKjøkkensjef, restauratør, skribent
NasjonalitetFrankrike[6]
SpråkFransk
Medlem avWorld Association of Chefs Societies (1920–)
UtmerkelserOffiser av Æreslegionen (1928–)
Ridder av Æreslegionen (1919–)
Dannebrogordenen
Notable verkLe guide culinaire
Signatur
Auguste Escoffiers signatur

Escoffier moderniserte matholdet i stjernerestaurantene (La haute cuisine).[trenger referanse] Han utviklet og rasjonaliserte restaurantpersonalets arbeidsrutiner og la stor vekt på kokkenes oppførsel og fremtoning. De skulle være rene og pene, tobakks- og alkoholfri, ikke høylytte, og ytterst nøyaktige i arbeidet. Han samarbeidet med hotelleieren César Ritz og ble restaurantsjef på Grand hotel i Monte Carlo, Grand National i Luzern, Savoy og Carlton i London, og hotel Ritz i Paris og New York.[trenger referanse]

Han hadde atskillige elever og etterfølgere, deriblant kokker som Paul Thalamas, Paul Jullemier, Eugène Helbodeau og Joseph Donon.[trenger referanse]

Escoffier skrev kokeboken Guide Culinaire fra 1903, som inneholder cirka 5 000 oppskrifter, deriblant flere klassiske retter som dessertene Pære Belle Hélène[7] og Pêche Melba. Den sistnevnte tilkom under operasesongen 1892-1893, da Escoffier var kjøgemester ved Savoy i London, som en hyllest til den australske operasangerinnen Nellie Melba. Videre inneholder kokeboken en av de tidligste nedtegnede oppskrifter for Crêpes Suzette, selv om Escoffier selv ikke antas å være reseptens opphavsmann.[trenger referanse]

Bibliografi (utvalg) rediger

  • L'aide-mémoire culinaire. Suivi d'une étude sur les vins français et étrangers à l'usage des cuisiniers, mâitres d'hôtel et garçons de restaurant. Flammarion, Paris 2006, ISBN 978-2-08-120117-0 (Nachdr. d. Ausg. Paris 1919).
  • Les fleurs en cire. Bibliothèque de „L'art culinaire“, Paris 1910.
  • Le livre des menus. Flammarion, Paris 1912 (Complèment indispensable du „Guide culinaire“).
  • Le riz. L'aliment le meilleur, le plus nutritif. Flammarion, Paris 1927.
  • Souvenirs inédits. 75 ans au service de l'art culinaire. Neuaufl. Laffitte, Paris 1985, ISBN 2-86276-092-7 (selvbiografi)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 146736[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID escoffierau[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Roglo, Roglo person ID p=auguste;n=escoffier;oc=1[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nigella Lawson (28. april 2004): «At My Table; A Marriage of Simplicity and Sophistication», The New York Times