August Wessing
August Wessing (født 18. januar 1880 i Gescher i Westfalen i Det tyske keiserrike; død 4. mars 1945 i Dachau) var en katolsk prest som ble plaget til sin død i konsentrasjonsleiren Dachau i Bayern, etter å ha drevet sjelesorg blant tvangsarbeidere fra Polen og Russland og dermed ble finnet å ha bedrevet åpen fiendebegunstigelse.[3]
| August Wessing | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1880[1] Gescher | ||
| Død | 4. mars 1945[1] (65 år) Dachau[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
August Wessing var den nest eldste av syv barn av bonden Johann Bernhard Wessing og hans hustru Maria Katharina, geb. Böing. Han gikk på gymnasium i Coesfeld og studerte så katolsk teologi i presteseminaret i Münster.
Prest rediger
Han ble presteviet 25. mai 1907 i domkirken i Münster av biskop Hermann Jakob Dingelstad.
Han ble først kapellan i St. Antonius i Recklinghausen, der han fikk bruk for den polsk han hadde lært deg under studieårene, og var intensivt engasjert i polakksjelesorgen (Polenseelsorge). Han lærte seg også tsjekkisk godt nok til å kunne nå ut til de tilflyttede tsjekkiske arbeiderfamilier.[4] Etter uvanlig lang tid på sin første post ble han av biskop Johannes Poggenburg utnevnt 25. september 1924 til førstekapellan i St. Felizitas i Lüdinghausen[5]; den 9. mars 1932 ble han sogneprest i St. Lambertus i Hoetmar, og i 1939 i tillegg dekan for dekanatet Freckenhorst.
Under nasjonalsosialismen: Selv om fader Wessing gikk for å være heller upolitisk, gikk man allerede i 1937 til rettslige skritt mot ham. Etter en påskepreken ble det reist sak mot ham ved en særrett i Oberlandesgericht Hamm. NSDAPs Ortsgruppenleiter og landsbypolitimann vitnet mot ham, men saken ble innstilt. Etter at - i strid med bestemmelsene i rikskonkordatet - religionsundervisningen var blitt forbudt på folkeskolen i Hoetmar, innrettet Wessing to klasserom i prestegården for religionsundervisning der.[6] I 1941 ble han kalt til Münster og advart av Gestapo fordi han hadde arrangert en utflukt for signets Jungfrauenkongregation. Samme år foretok Gestapo en husransakelse hos fader Wessing, fordi han hadde spredt teksten til kritiske prekener som hans biskop Clemens August Graf von Galen hadde holdt. Wessings innsats for polske og russiske krigsfanger og «sivil-arbeidere» førte til nye problemer året etter. Han sa til Gestapo: «Jeg er sjelesorger og kan i denne egenskap ikke være fiendtlig innstilt mot noen mennesker, det være seg polakker, russere eller jøder» (Wessing til Gestapo, 1942).[7]
Arrestasjon, død rediger
Etter at fader Wessing hadde gitt en ordenssøster i oppdrag å lage noen klær til en ukrainsk jente som var blitt hentet fra sitt hjemland, ble han arrestert av Gestapo den 18. juli 1942 beskyldt for offener Feindbegünstigung (åpen fiendebegunstigelse), og fengslet i Münster. Menighetsrådet i Hoetmar intervenerte straks, uten hell, for Gestapo for å få ham løslatt. Dagen etter ble han transportert til konsentrasjonsleiren Dachau, der han ankom 2. oktober 1942.
Tvangsarbeidet i Dachau svekket han så kraftig i løpet av de påfølgende måneder at han i slutten av februar 1945 ble syk med flekktyfus, og døde den 4. mars 1945.[8] Andre prester fikk med bestikkelser til at han ble kremert adskilt fra andre nylig avdøde i konsentrasjonen, og klarte i skjul å samle på asken. I mai 1945 bragte en prest denne asken til Hoetmar, der menigheten St. Lambertus den 25. mai 1945 tok avskjed med sin sogneprest med et høytidelig requiem. Urnen ble innfelt i sokkelen til et stort kors på kirkegården i Hoetmar.
Ettermæle rediger
Den katolske kirke har medtatt August Wessing som trosvitne i Deutsches Martyrologium des 20. Jahrhunderts.
I Gescher, Recklinghausen og Warendorf ble gater og i Warendorf-Hoetmar en grunnskole oppkalt etter August Wessing. Hans portrettbyste, utformet av Bert Gerresheim, ble i 1997 medtatt på forsoningsportalen på Mariabasilikaen i Kevelaer, der kunstneren fremstilte forfulgte under nasjonalsosialismen.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 140236295, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Peter Löffler (Bearb.): Bischof Clemens August Graf von Galen II. Akten, Briefe undPredigten 1933-1946, 2 Tle )=Veröffentlichungen der Kommission für Zeitgeschichte Reihe A: Quellen Bd 42.), Mainz 1988, 1133 A.1
- ^ Christian Frieling: Priester aus dem Bistum Münster im KZ. Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1993, s. 198.
- ^ Schematismus der Diözese Münster 1925, Westfälische Vereinsdruckerei vorm. Coppenrathsche Buchdruckerei, Münster i.W., 1925, s. 100.
- ^ Christian Frieling: Priester aus dem Bistum Münster im KZ. Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1992, s. 199.
- ^ Ich bin Seelsorger und kann in dieser Eigenschaft keinem Menschen, auch keinem Polen, Russen oder Juden gegenüber feindselig eingestellt sein; Heinz Boberach: Berichte des SD und der Gestapo über Kirchen und Kirchenvolk in Deutschland 1934–1943 Mainz 1971, s. 709. Et av abklagepunktene var at han hadd samtalt med polske sivil-arbeidere på polsk.
- ^ Christian Frieling: Priester aus dem Bistum Münster im KZ. Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1992, s. 200
Litteratur rediger
- Christian Frieling: Art.: Dechant August Wessing. I: Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz): Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts. Paderborn o. a. 1999, 7. überarbeitete und aktualisierte Auflage 2019, ISBN 978-3-506-78012-6 Bd. 1, s. 542–545
- Christian Frieling: Priester aus dem Bistum Münster im KZ. 38 Biographien. Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung, Münster 1992 ISBN 3-402-05427-2 s. 198–200
- Bernhard Frings, Peter Sieve: Zwangsarbeiter im Bistum Münster. Kirchliches Handeln im Spannungsfeld von Arbeitseinsatz, Seelsorge und Krankenpflege. Dialogverlag, Münster 2003 ISBN 3-933144-64-7 S. 158f., S. 349
- [Ulrich von Hehl (utg.): Priester unter Hitlers Terror. Eine biographische und statistische Erhebung. Ferdinand Schöningh, Paderborn, 3. Aufl. 1996 ISBN 3-506-79839-1 Bd. 2, S. 1109
- (de) Hans-Karl Seeger: «Wessing, August» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 21, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-110-3, sp. 1555–1558.
- Schematismus der Diözese Münster 1938, Verlag der Regensberg’schen Buchhandlung, Münster 1938, s. 102