Aucklandøyene (engelsk: Auckland Islands) er en subantarktisk øygruppe tilhørende New Zealand. De ligger ca. 465 km sør for Sørøya. Øyene er ubebodde.

Aucklandøyene
Motu Maha
Fra Aucklandøya med utsikt mot Carnely Harbour og Adams Island
Geografi
PlasseringSørlige Stillehavet
Større øyerAucklandøya, Adams Island
Areal 625[1] km²
Høyeste punktMount Dick (660 moh.)
Administrasjon
LandNew Zealands flagg New Zealand
Demografi
BefolkningUbebodd
Posisjon
Kart
Aucklandøyene
50°42′S 166°06′Ø

Aucklandøyene. Topografisk kart.

Geografi rediger

Hovedøya er den 42 km lange Aucklandøya med et areal på omkring 510 km². Den har bratte klipper og røft terreng. De høyeste fjelltoppene er Cavern Peak (650 moh.), Mount Raynal (635 moh.) og Mount D'Urville (630 moh.).

I sørenden er øya 26 km bred. Her skiller den smale kanalen Carnley Harbour (eller Adams Straits på noen kart) hovedøya fra Adams Island (areal omkring 100 km²), som er enda villere, med fjellet Mount Dick som rager 660 moh. Kanalen er det som er igjen av en utdødd vulkan, og Adams Island og den sørlige del av hovedøya er kraterkanten.

Det er en rekke mindre øyer i øygruppen, blant annet Disappointment Island (10 km nordvest for hovedøya) og Enderby Island (1000 m fra nordspissen av hovedøya), som begge dekker mindre enn 5 km².

Mange viker skjærer seg inn i hovedøya, som i Port Ross på nordsiden.

Historie rediger

Øyene ble oppdaget av kaptein Abraham Bristow i 1806 og erklært som britisk besittelse året etter. De ble besøkt av oppdagerne Jules Dumont d'Urville i 1839 og James Clark Ross i 1840.

På midten av 1800-tallet var det et forsøk på å etablere bosetning på Aucklandøya. Charles Enderby foreslo i 1846 at man skulle etablere et lite samfunn som skulle livnære seg av jordbruk og hvalfangst, og planen ble virkeliggjort i 1850. Allerede to år etter ble bosetningen imidlertid oppgitt.

Aucklandøyene ble innlemmet innenfor New Zealands utvidede grenser i 1863.

Mange skip har forlist ved øyenes klipper. «Grafton» led skibbrudd der i 1864. Et av New Zealands mest omtalte forlis var da skipet «General Grant» gikk ned ved vestkysten i 1866. Mange har mislykkes i å berge skipslasten; det sies at skipet også fraktet gullbarrer. I 1907 gikk «Dundonald» ned med fem mann ved Disappointment Island.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger