Atayalfolket er en urfolksbefolkningTaiwan som i 2000 talte 91 883 personer, noe som gjorde stammen til den nest største på Taiwan.[1]

Stammens opprinnelige utbredelse på Taiwan, med de to største dialektene markert

Tidligere kaltes også stammene sediq og taroko for atayal på grunn av at de hadde mange tradisjoner felles, men det er senere blitt erkjent at disse er selvstendige stammer.[2][3][4] Stammens forfedre ble tidligere antatt å ha migrert fra Malaysia og Indonesia. Dette har imidlertid vist seg å ikke kunne stemme, idet man har funnet støtte for teorien at de opprinnelig skal ha kommet fra et område som ligger i nåværende Kina, Laos og Vietnam.

Atayalkvinne med de sedvanlige tatoveringer i ansiktet.

Før den japanske herskapsperioden ble alle stammens medlemmer tatovert i ansiktet, både kvinner og menn ved oppnådd voksenalder. Det var et tegn på at kvinnene og mennene hadde oppfylt de krav som ble rettet til dem. I okkupasjonstiden ble sedvanen forbudt, og den ble senere ikke gjenopptatt.

Noe som ikke fantes opprinnelig var permanente høvdinger. Om det trengtes noen som hadde slike fullmakter, samlet de eldste seg, og valgte noen for en kort tid. Imidlertid tilsatte japanerne en høvding, trolig fordi det lettet japanernes kontroll over stammen.[2][3] Systemet med en høvding skulle vedvare, og høvdingposten ble senere arvelig.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Preliminary statistical analysis report of 2000 Population and Housing Census. Directorate General of Budget, Accounting and Statistics, Executive Yuan, s26 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mars 2007. Besøkt 30. august 2006. 
  2. ^ a b c «Atayal tribe: Recording and reviving traditions» (engelsk). Taiwan Culture Portal. 10. desember 2008. Arkivert fra originalen 18. mai 2012. Besøkt 21. august 2012. 
  3. ^ a b «Atayal tribe» (engelska). Shung Ye Museum of Formosan Aborigines. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. august 2012. 
  4. ^ «Atayal» (engelska). Digital Museum of Taiwan Indigenous People. Arkivert fra originalen 13. august 2012. Besøkt 21. august 2012.