Aston House var et herskapshus fra 1600-tallet som lå rett overfor sognekirken i Aston, Hertfordshire i Sør-England. Huset var omgitt av store parkområder; det ble revet i 1961 av Stevenage New Town Development Corporation, som hadde brukt bygningen som hovedkvarter den første tiden entreprenørselskapet eksisterte.

Large 3 story house and gardens
Aston House på 1940-tallet

I 1939 hadde eiendommen blitt rekvirert av Krigsdepartementet (War Office), som etter å ha foretatt en del endringer ga eiendommen navnet «Yeomans Drive» etter Arthur Yeomans, den siste private eieren. Det tilstøtende parkområdet ble i april 1980 til Stevenage Golf and Conference Centre.

1940-tallet: SOE – Stasjon XII E.S.6.(WD)

rediger

Aston House ble forsknings- og utviklingssenteret for sabotasjeeksplosiver og våpen for Special Operations Executive (SOE).[1][2][3][4][5] Aston House var det første stedet som eksperimenterte med plastisk sprengstoff for sabotasje.[6] Kommandanten ved huset var oberst Leslie J. Cardew Wood,[6] en sterk kandidat til tittelen som den originale 'Q' - 'Q' karakteren i James Bond-filmene.[2] Han utviklet skreddersydde våpen, verktøy og dingser som ble brukt i raid, inkludert Lofoten, Dieppe, Norsk tungtvannsanlegg, St-Nazaire og Praha.[2][4][6] Aston House leverte spesialvåpen til Special Air Service (SAS), Special Boat Service (SBS), Long Range Patrol Unit (LRP), motstandsgruppene og kommandostyrkene.[6] Stasjonen var viktig i å bistå med design og produksjon av Fairbairn–Sykes kampkniven.[6] Produksjonen inkluderte også over 12 millioner No. 10 tidsforsinkede blyantdetonatorer og 38,500 Type 6 Limpet Mines, begge laget etter originale Aston House-design.[7] Kvalitetskontroll, emballering og utsendelse var kontinuerlig og inkluderte å forsyne alle Home Guard Auxiliary Units og motstandsgrupper i Europa, med en topp rundt D-dagen.[6] Aston House tok på seg ansvaret for det totale design-, utviklings- og testprogrammet for 'Sleeping Beauty' motorisert undervannskano (MSC).[2] En av de mer eksotiske enhetene var den "eksplosive rotta". De flådde rottene ble fylt med plastisk sprengstoff og sydd sammen. Ideen var å plassere rottene i kull nær en kjele slik at de ville bli kastet inn med kullet og forårsake en eksplosjon.[2][8] Aston House-våpen ble også brukt i attentatet på Reinhard Heydrich.[3][8] Blant de mange vitenskapelige personellene ved stasjonen var oppfinneren av Number Ten Delay Switch ("timing pencil"), løytnant-kommandør A.J.G. Langley fra SIS Secret Intelligence Service, ›Francis Arthur Freeth, Colin Meek og Cecil Vandepeer Clarke.

Nedgang

rediger

Den eneste gjenværende bygningen er vognhuset med klokketårn på Yeoman's Drive, Aston.

Referanser

rediger
  1. ^ «SOE Establishment - Station XII: Aston House - Aston - TracesOfWar.com». www.tracesofwar.com (på engelsk). Besøkt 12. november 2019. 
  2. ^ a b c d e Norton-Taylor, Richard (27. oktober 1999). «How exploding rats went down a bomb - and helped British boffins win the second world war». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. 
  3. ^ a b «Stevenage and World War II». www.stevenage.gov.uk. Arkivert fra originalen 12. november 2019. Besøkt 12. november 2019. 
  4. ^ a b «Design and Manufacturing of SOE devices». clutch.open.ac.uk. Besøkt 12. november 2019. 
  5. ^ «The Frythe – A Brief History | Welwyn Planning & Amenity Group». www.wpag.org.uk. Besøkt 12. november 2019. 
  6. ^ a b c d e f Turner, Des (2006). Station 12: Aston House - SOE's Secret Centre. The History Press Ltd. ISBN 0750942770. 
  7. ^ «TIMELAPSE.DK». www.timelapse.dk. Arkivert fra originalen 12. juni 2009. Besøkt 12. november 2019. 
  8. ^ a b «BBC News | UK | Britain's secret WWII weapons revealed». news.bbc.co.uk. Besøkt 12. november 2019.