Assiniboiner

(Omdirigert fra «Assiniboine»)

Assiniboiner («steinsiouxer») er et algonkinspråklig navn på en siouxtalende nordamerikansk indianerstamme. Selv kaller de seg Nakhoda («allianse av venner») men ojibwa-stammens navn på dem (egentlig Asiniibwaan) er den som vanligligvis benyttes i litteraturen.

Assiniboinefamilie i Montana 1890-91.
Kart over assiniboinenes tradisjonelle bosettingsområde (grønt). Oransj viser dagens reservater, for assiniboiner og andre.
En assiniboinhøvdings tipi, malt av Karl Bodmer.
Assiboiner, av Karl Bodmer.

Opprinnelse rediger

Tidligere anså man at stammen var tilkommet ved utbrytning fra noen av de egentlige siouxstammene. De språklige og kulturelle likheter ble oppfattet for å være så store at utbruddet måtte ha skjedd senest på 1600-tallet, ettersom assiniboinene nevnes som en stamme omkring 1640, og at den mest sannsynlige siouxgruppen de kom fra var yankton, eller muligens lakota.

Nyere forskning har imidlertid vist at den del av de i Canada bosatte assiniboinene som kalles stoney og de tre hovedgruppene innen sioux ikke kan kommunisere språklig flytende med hverandre, noe som antyder at det språklige slektskapet mellom dem og yankton slett ikke er like nært som for eksempel mellom yankton og lakota som kan kommunisere uten noens som helst problemer. Denne språklige forskjell har foranlediget en del til å begynne å betrakte stoneyindianerne som en separat stamme som ikke skal regnes till assiniboinene. Språkforskningen anser imidlertid at forskjellen er framfor alt et uttalespråklig og ikke større enn at det er rimeligere å betrakte de to som dialektvarianter av samme språk. At de er blitt sett som samme folk virker temmelig klart. Nabnet «stoney» synes rett og slett å være en engelsk oversettelse av «asiniibwaan».

Bosettingsområde rediger

Assiniboinenes eksistens ble kjent for de hvite allerede omkring 1640, og mot slutten av 1700-tallet lå deres hovedområde mellom White Earth River og Mouse River, der hadde slått seg ned, lokket av nærheten til Hudson Bay-kompaniets handelsstasjon ved det sted der Mouse River flyter sammen med Assiniboine River. Assiniboiner var imidlertid nomader allerede på tiden for den første kontakten med de hvite, og de beveget seg innen et område som på omtrent omfatter delstaten Montana i USA og store deler av de kanadiske provinsene Saskatchewan, Alberta og Manitoba.

Ved sin mobilitet og kontaktene med hvite handelsmenn ble assiniboinene noen av præriens handelsreisende og fungerte i likhet med kråkeindianerne ofte som mellommenn ved langveis forretningstransaksjoner mellom øst og vest, ikke minst med pelshandel. De hadde rykte på seg om å være uvanlig fiendtlige mot besøkere, og Lewis og Clarks ekspedisjon forsøkte derfor å unnvike deres område i 1804.

Noen senere besøkere (1830-tallet) som George Catlin og Karl Bodmer fikk imidlertid ingen problemer da de besøkte stammen. Formodentlig var den ikke helt sannhetstro informasjonen satt ut for å holde borte eventuelle konkurrenter til de britiske handelsstasjoner som på den tiden fantes ved Assiniboine River.

Allianser rediger

Til tross for det språklige og kulturelle slektskap stod assiniboinene ikke på særskilt vennskapelig fot med de egentlige siouxene, men var i stedet nært allierte med creestammen og senere også med ojibwa.

Demografi rediger

Ved den amerikanske folketellingen i 2000 rapporterte 4 838 mennesker at de regnet seg som helt eller delvis assiniboine.[1] I Canada rapporterte den vitenskapelige litteratur at antallet etniske assiniboiner der var på cirka 5 000 i år 1997. Av disse talte omkring 250 språket.[2] Assiniboineree språk er dermed i fare.

Referanser rediger

  1. ^ Census 2000 PHC-T-18. American Indian and Alaska Native Tribes in the United States: 2000 http://www.census.gov/population/cen2000/phc-t18/tab001.pdf 2010-03-24
  2. ^ «Arkiverade kopian». Arkivert fra originalen 26. august 2008. Besøkt 22. september 2008.  2010-04-30

Litteratur rediger

  • Richard Collins, The Native Americans. The Indigenous People of North America (London 1991).
  • Wesley R. Hurt, Anthropological report on indian occupancy of certain territory claimed by the Dakota Sioux Indians and by rival tribal claimants, utredning beordrad 1961 av United States Department of Justice och tryckt 1962 som bilaga till rättegången Sioux Nation v. United States, Docket nr 74 -A (1961-62). Omtryckt 1974 som bok Med titeln Dakota Sioux Indians (New York 1974).
  • Norman Balfour Levin: The Assiniboine language (Bloomington 1964).
  • James Larpenteur Long: Land of Nakoda; the story of the Assiniboine Indians. (Montana State publishing Co 1942)

Eksterne lenker rediger