Aspern-papirene er en kortroman fra 1888 av den amerikansk-britiske forfatteren Henry James (1843-1916), først publisert i tidsskriftet The Atlantic Monthly[1] og i bokform senere samme år.

Sukkenes bro i Venezia, anno 1850

Fortellingen foregår i Venezia. Den navnløse jeg-personen er en litteraturforsker som drar dit for å oppsøke den aldrende Juliana Bordereau. Hun er den tidligere elskerinnen til kjente og nå døde forfatteren Jeffrey Aspern, og man mistenker at hun sitter på brev og andre papirer etter Aspern. Fortelleren presenterer seg som leieboer, og er forberedt på å gjøre kur til Bordereaus niese, den ugifte og tilsynelatende naive Miss Tina, for å få tilgang til papirene. Herfra utvikler det seg et kammerspill hvor Tina først benekter at papirene finnes, deretter bekrefter at de finnes og sier seg villig til å hjelpe ham. Han blir tatt på fersk gjerning mens han gjennomsøker et skrivebord, og blir skjelt ut som en litterær likrøver. Juliana Bordereau dør; Tina sier at hun har papirene, og antyder at jegpersonen kan få papirene hvis han vil gifte seg med henne. Fortelleren rømmer, men ombestemmer seg og vender tilbake. Da får han høre at Tina har brent brevene, ett for ett.

Novellen regnes som en klassiker på grunn av James' skildring av det tette kammerspill mellom den delvis skyldbetyngede litteraturforskeren og den undervurderte Tina med sine sammensatte motiver.

Historien bygger løselig på en anekdote om at forfatteren Percy Bysshe Shelley skrev noen brev til Mary Shelleys stesøster Claire Clairemont, som Clairemont sparte på til sin død.

Novellen er filmatisert flere ganger, først i 1947 som The Lost Moment, sist av Marianna Hellmund i 2010 med handlingen relokalisert til Venzuela.[2][3] Novellen ble dramatisert av Michael Redgrave og satt opp på Broadway i 1962 og på Nationaltheatret i 1960.[4] En opera av Dominick Argento hadde premiere i 1988.

Norsk utgave rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger

  (en) The Aspern Papers – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden