Asfaltforsegling

Asfaltforsegling (engelsk sealcoating) er en prosess hvor man påfører et beskyttende belegg på asfalt.

Asfaltforsegling på en vei ved University of California, Davis i 2013.

Effekten til asfaltforseglere er omdiskutert. Asfaltforsegling blir markedsført med at den øker levetiden på asfalten, men det er ikke noen uavhengig forskning som beviser disse påstandene. Asfaltforsegling kan også gjøre asfalten glattere og påvirke miljøet.

TyperRediger

I hovedsak er det tre typer asfalltforseglere. De er vanligvis kjent som steinkulltjære-basert, asfalt-basert, og petroleum-basert. Disse forseglingene har ulike egenskaper, og levetiden til en behandling er typisk 1 til 5 år. Steinkulltjære-baserte forseglere er tøffest og varer lengst, men regnes også som mest skadelig for miljøet.

PåføringRediger

For påføring bør asfalten være helt ren og tørr slik at forseglingen hefter bedre mot underlaget. Dette kan gjøres med kosting eller løvblåsere. Dårlig forarbeid kan gjøre at forseglingen ikke fester seg skikkelig. Påføringen kan gjøres med for hånd med spray eller kost, eller ved hjelp av spesialiserte maskiner. Forsegleren må oprørers kontinuerlig for å holde konsistensen. Det påføres som regel to strøk. Etter påføring må belegget herde i 24 til 48 timer før biler kan kjøre på overflaten. Mengden forsegler som trengs ligger gjerne rundt 1.5 liter kvadratmeter per liter per lag.

Påvirkning på miljøetRediger

Det har være uttrykt bekymring for hvordan asfaltforseglere påvirker miljøet etterhvert som forseglingen slites. Enkelte stater i USA har forbudt bruk av forseglere basert på steinkulltjære med bakgrunn i studier gjort av United States Geological Survey.[1] Bransjeforeningen som representerer alsfaltforseglere i USA har protestert på forskningen og ment at den er feil.

Polysykliske aromatiske hydrokarbonerRediger

Noen studier tyder på at tjærebaserte foreselgere er en betydelig bidragsyter til økte nivåer av polysykliske aromatiske hydrokarboner i bekker og bunnmiljøet i innsjøer, og at bruken av asfaltforseglere kan være en betydelig faktor. Med bakgrunn i dette har enkelte kommuner i USA forbudt dette materialet.[2] De samme studiene tyder på at materialet kan være skadelig å innta ved svelging før forseglingen har herdet eller som støv etter at den har herdet. Tjærebaserte forseglere er også kjent for å påvirke fisk og andre dyr som lever i vann.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «coal-tar - U.S. Geological Survey Search Results». U.S. Geological Survey. Besøkt 14. juli 2015. 
  2. ^ «Actions to Restrict or Discontinue the Use of Coal Tar-Based Sealants in the United States». Pca.state.mn.us. Besøkt 5. oktober 2014.