Greyhound

hunderase av myndetypen
(Omdirigert fra «Arvelig greyhound nevropati»)

Greyhound (FCI #158) er for mange selve prototypen på en mynde. Denne rasen er anerkjent som verdens raskeste domestiserte hunderase og kan oppnå hastigheter opp mot 70 km/t.[1] Typen oppsto trolig i Orienten og kom til vesten via Lilleasia gjennom folkevandringene. Denne hunden, som er blant de mest populære myndene i Norge, ble tidligere også kalt engelsk mynde og er av mange kjent som den aller beste veddeløpshunden.

Greyhound
engelsk mynde m. fl.
Hundetypemynde,
hetshund
OpprinnelseStorbritannias flagg Storbritannia
Egenskaperfamiliehund,
løpshund
Livsløp10-12
Størrelsestor (25-40 kg)
Passer foralle
Anerkjennelser
FCIGruppe 10, seksjon 3

(FCI #158)
AKCHound
CKCHounds
KCHounds
UKCSighthounds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Opprinnelse og alder rediger

 
Romersk statue i marmor fra omkring år 200 f.Kr. av greyhound-lignende hunder

I dag regnes Storbritannia som både opprinnelsesland og hjemland for denne hunderasen. Vår første kjennskap med typen får vi imidlertid fra de gamle egyptiske kongegravene til Tutankhamon, Amenhotep II, Thutmoses III, dronning Hatshepsut og Kleopatra i det gamle Egypt, men det finnes også grottetegninger som viser greyhoundlignende hunder fra mer enn 8 000 år tilbake i tid. Å ta dette til inntekt for den hunderasen som eksisterer i dag, blir imidlertid feil.

Romerne fikk en greyhoundlignende hund fra kelterne i det gamle Gallia (tilsvarende dagens Frankrike). Typen kom således til England alt på 40-tallet e.Kr. Derfra ble den siden eksportert til fjerne land som Persia og Kina, men greyhound fikk trolig sin endelige utforming av engelskmennene. Moderne forskning har imidlertid fastslått at dagens greyhound ikke på noen måte er en urgammel hunderase, slik mange har trodd. Slektskapet til ulven er fjernt sammenlignet med mer urlignende mynder, som afghansk mynde, azawakh, sloughi og saluki (de eldste myndene). Faktisk viser en relativt ny studie at greyhound er mye nærmere beslektet med fårehunder enn med disse urmyndene og ulv (Heidi G. Parker m.fl. (2004).[2]

Mange mener at navnet greyhound kan stamme fra det gamelsaksiske uttrykket grei, som betyr fin eller vakker, uten at man kan si dette med sikkerhet. Det er også usikkert knyttet til typens opprinnelse. De gamle romerne trodde at hunden kom fra transalpine strøk i Gallia, men gallerne selv mente den kom fra det gamle Hellas (jf. navnet greek hound, som også kan være opphavet til navnet greyhound). Det er imidlertid mer trolig at typen oppsto på det store åpne slettelandskapet i Orienten. Derfra har den så trolig blitt spredd til vår del av verden, gjennom de mange folkevandringene opp gjennom tiden, men akkurat når og hvordan har man ikke særlig mye kunnskap om. Typen har imidlertid holdt seg relativt konstant i flere tusen år, selv om hunderasen altså ikke er særlig gammel.

Utseende, anatomi og fysikk rediger

 
Løpende greyhound

Til mynde å være er greyhound en stor hund. Hannene blir gjerne omkring 71-76 cm i mankehøyde og kan veie så mye som 40 kg. Tispene blir gjerne 68-71 cm høye og veier gjerne ca. 5 kg mindre.

Greyhound er en kraftig, høyreist og langstrakt hund med generøse proporsjoner. Den er harmonisk og muskuløs, og har et langt hode på en lang hals og tørre, godt tilbakelagte skuldre. Greyhound er en utpreget sprinter og har som sådan en mer bulende og eksplosiv muskulatur enn mynder flest. Brystet er dypt og kroppen rommelig med et hvelvet lendeparti. Bakbeina er meget muskuløse og kraftige. Pelsen er kort og glatt og kommer i en rekke farger og kombinasjoner. Både brindle og såkalt polkadott (partyfarget) er tillatt.

I dag finnes det to typer greyhound. Den vi kjenner fra ustillinger er avlet for sine eksteriørmessige kvaliteter og er gjerne høyere og slankere bygget enn de som blir avlet for sine kvaliteter som veddeløpshunder. De sistnevnte er gjerne mer kompakte og har en ennå mer bulende og eksplosiv muskulatur. Nå viser ny forskning at forskjellen mellom de to variantene har rasemessig preg.[3] De kan skilles fra hverandre i det genetiske arvematerialet.

Bruksområde rediger

 
Greyhound er verdens hurtigste hunderase
 
Hundeveddeløp med greyhound

Greyhound er en typisk gruppejeger og ble hovedsakelig benyttet til jakt på hjortedyr og hare i Europa. I våre dager er den først og fremst kjent som en kjærlig familiehund og en fremragende løpshund. Den er også en populær utstillingshund over hele verden.

En veltrent greyhound kan komme opp i en toppfart på mer enn 70 km/t og regnes som verdens hurtigste hund. Den er en utpreget sprinter, som kan eksplodere i fart og kraftutfoldelser, men den mangler stamina. Ingen annen rase benyttes mer til hundeveddeløp enn greyhound. Slik hundesport er «big business» i land som USA, Storbritannia, Spania og Australia, der totalisatorspill tillates, om enn kanskje ikke alltid til rasens beste. Rene veddeløpshunder framstår gjerne som mer kompakte og mindre av vekst enn de hunder vi kjenner fra Norge og andre land der denne sporten ikke er særlig utbredt.

Lynne og væremåte rediger

Greyhound er en rolig og velbalansert hund, som passer bra i de fleste familiesituasjoner. Den kan kanskje virke litt stor for mange, men det er vanligvis en meget rolig og behersket hund som ikke gjør mye av seg innendørs. For fremmede kan den virke litt fjern og uinteressert, men den er sjelden dominant og territorial. Som gjest i huset blir man raskt akseptert, selv om det kan gå noen minutter før den vil la seg kjæle med. Den er regnet som flink med egne barn, men liker kanskje ikke å ha for mye støy rundt seg. Den passer derfor best for familier der barna har rukket å bli store nok til å forstå og respektere de behov denne hunden har.[4]

Om kostholdet er riktig trenger man ikke å regne med særlig mye pelsstell. En gang i uken holder som regel. Rasen er også nøysom i kosten, størrelsen tatt i betraktning. Ei heller treningsbehovet er avskrekkende, selv om mynder flest gjerne trener både mye og ofte om de får lov. Den kan godt vennes til lange turer i rolig tempo, men normalt vil den være utmerket tilfreds hvis den får anledning til å strekke ut i maks hastighet over noen hundre meter. Den jakter gjerne, men som mynder flest bruker den hovedsakelig synet. Den vil derfor være lite tilbøyelig til å følge spor. Vær oppmerksom på at en Greyhound lett kan finne på å betrakte både katter og små hunder som fritt vilt. De kan ha en fredelig sameksistens med katter, innendørs, men som oftest vil de jage husets katt med stor iver utendørs. På vinterstid trenger den gjerne et godt og varmt hundedekken om den skal være ut under våre hjemlige forhold. Et slikt dekken bør beskytte godt i lungeregionen og lendepartiet.

Arvelig nevropati rediger

Såkalt arvelig greyhound nevropati er en alvorlig nervesykdom som er oppdaget i senere år. Sykdommen er 100% dødelig og starter med at unghunder eller valper (fra cirka 3–9 mndr. alder) taper muskulaturen i bakparten. Symptomene er generelt dårlig muskelkapasitet, intoleranse for trening, kanin-lignende gangelag, tap av reflekser, og også endringer i vokaliserigen og oppstøt. I senere stadie også symptomer på generell immunsvikt (dårlig almenntilstand), muskelatrofi (muskelsvinn) og problemer med å stå.[5][6]

Sykdommen er recessivt arvelig (begge foreldrene må altså være bærere) og skyldes mutasjonsfeil i genet NDRG1 (N-Myc Downstream Regulated Gene 1, et protein), noe som leder til degenerasjon av nervebanene og derav manglende nervestimulans og påfølgende degenerasjon av muskelvevet. En DNA-test for å avsløre om hunder er bærere av genet har vært tilgjengelig siden 2009. Årsaken til at problemet har blitt preserende ligger med stor sikkerhet i såkalt matadoravl, der spesielt populære avlshanner har fått spre sine gener i alt for stor grad.[5] I dag anbefales derfor eiere av hannhunder som brukes i avl, ikke å produsere mer enn maksimalt fire kull.[6]

Annet rediger

På grunn av rasens ekstreme anatomi er denne hunden kjent for lett å få problemer i fordøyelseskanalen, og da spesielt såkalt magedreining. Riktig kosthold og trening motvirker disse problemene. De bør derfor få en kvalitetsdiett beregnet på hunder, helst fordelt på mer enn ett daglig måltid. Trening eller anstrengelser i forbindelse med, eller nært opp til måltidene bør unngås.

Referanser rediger

  1. ^ «Greyhounden – Adelens Jakthund» (norsk). Arkivert fra originalen 19. mai 2014. Besøkt 19. mai 2014. 
  2. ^ Heidi G. Parker, Lisa V. Kim, Nathan B. Sutter, Scott Carlson, Travis D. Lorentzen, Tiffany B. Malek, Gary S. Johnson, Hawkins B. DeFrance, Elaine A. Ostrander, Leonid Kruglyak. Science 21 May 2004. «Genetic Structure of the Purebred Domestic Dog» 304(5674), 1160–1164. DOI: 10.1126/science.1097406
  3. ^ Wimmer, Dr. Barbara. (2009). DNA-Test zur Rassebestimmung bei Windhunden. Eurofins Medigenomix GmbH/MARS Scientific. Besøkt 2013-10-04
  4. ^ «Greyhound» (norsk). 8. desember 2014. Besøkt 22. desember 2014. 
  5. ^ a b Drögemüller C, Becker D, Kessler B, Kemter E, Tetens J, Jurina K, et al. (2010) A Deletion in the N-Myc Downstream Regulated Gene 1 (NDRG1) Gene in Greyhounds with Polyneuropathy. PLoS ONE 5(6): e11258. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0011258
  6. ^ a b Kessler, Dr. med.vet. Barbara (2017) Greyhound Neuropathy - what lessons to learn? Arkivert 5. september 2017 hos Wayback Machine. Molecular Animal Breeding and Biotechnology Veterinary Faculty, Ludwig-Maximilians-University Munich. Besøkt 2017-09-05

Eksterne lenker rediger