Artssjåvinisme
Begrepet artssjåvinisme eller spesiesisme (av engelske species, som betyr «art)» betyr å tillegge ulike rettigheter og verdier til vesener utelukkende på grunnlag av deres artstilhørighet. Spesiesisme kan beskrives som diskriminering av andre individer og grupper basert på deres artstilhørighet.
Begrepet spesiesisme ble lansert i bokform for første gang i 1970 av britiske Richard D. Ryder. I 1975 publiserte Peter Singer den klassiske boka Animal Liberation hvor han tar for seg spesiesismen som forklaring på menneskers fordommer mot dyr. Singer mener spesiesismen, på linje med rasisme og kjønnsdiskriminering, bidrar til å undertrykke og rettferdiggjøre overgrep mot utsatte grupper – i dette tilfellet dyr. Ifølge Singer er spesiesisme en fordom eller en tilbøyelighet til å favorisere interessene til ens egen art, på bekostning av medlemmer av andre arter.
I 1983 fulgte forfatter og aktivist Tom Regan opp Singers ideer i boka The Case for Animal Rights, hvor han støtter opp under forklaringer av overgrep mot dyr ut ifra en forestilling om spesiesime. Oxford English Dictionary definerte i 1985 spesiesisme som «menneskers diskriminering mot eller utnytting av visse dyrearter, basert på en antakelse om menneskehetens overlegenhet».
Antispesiesisme rediger
Begrepet antispesiesisme omfatter ulike former for eksplisitt motstand mot spesiesisme.
Typisk er det de mer politisk og teoretisk orienterte dyreverngruppene som tar i bruk begrepet antispesiesisme. Spesiesismens årsaker og virkninger sees da ofte i sammenheng med fordommer på individnivå og ulike samfunnsstrukturer som både oppstår- og reproduseres som følge av spesiesismen.
En praktisk konsekvens av å ta et antispesiesistisk standpunkt er å leve vegansk.
Begrepet er foreløpig lite utbredt i Norge, men dyreverngruppa Nettverk for dyrs frihet definerer seg selv som «en anti-spesiesistisk sammenslutning».