Arthurs forbrytelse
Arthurs forbrytelse | |||||
---|---|---|---|---|---|
Generell informasjon | |||||
Sjanger | Mystery - Drama | ||||
Utgivelsesår | 1955 | ||||
Prod.land | Norsk | ||||
Lengde | 72 min. | ||||
Språk | Norsk | ||||
Aldersgrense | 16 (Norge) | ||||
Bak kamera | |||||
Regissør | Sverre Bergli Jørn Ording, Ada Kramm (personinstruksjon) | ||||
Produsent | Øyvind Vennerød (produksjonssjef) | ||||
Manusforfatter | Hans Christensen Oscar Wildes novelle Lord Arthur Savile's Crime (idé) | ||||
Musikk | Egil Monn-Iversen | ||||
Sjeffotograf | Sverre Bergli | ||||
Klipp | Per Gunnar Jonson | ||||
Foran kamera | |||||
Medvirkende | Espen Skjønberg Liv Opsahl Lillebil Ibsen Mogens Wieth | ||||
Annen informasjon | |||||
Filmformat | Sort-hvitt | ||||
Prod.selskap | Contact Film - Ø. C. Vennerød & Co. | ||||
Eksterne lenker | |||||
IMDb |
Arthurs forbrytelse er en norsk dramafilm fra 1955, regissert og fotografert av Sverre Bergli.[1] Jørn Ording og Ada Kramm stod for personinstruksjonen.[1] Forfatteren Hans Christensen fant idéen til manuset i Oscar Wildes novelle Lord Arthur Savile's Crime (1891).[2]
Filmen hadde premiere 11. april 1955.[1]
HandlingRediger
Arthur Sellmann skal gifte seg med Irene. Hans gode venninne, den spirituelle sosietetskvinnen Diana, har spesialisert seg på kiromantikk. Hun lar den mystiske kiromantikeren Akim Taroff lese framtida i hennes hender minst en gang i uka.[1]
Arthur og Irene ser fram til et lykkelig liv sammen. De møter Akim Taroff under et selskap hos Diana rett før bryllupet. Taroff ser uhyggelige ting i Arthurs hånd. Den unge brudgommen tror på hans spådommer. Dermed blir Arthur kastet ut i selsomme begivenheter.[1]
RollelisteRediger
- Espen Skjønberg - Arthur Sellmann[1]
- Liv Opsahl - Irene, hans forlovede[1]
- Lillebil Ibsen - Diana, sosietetskvinne[1]
- Mogens Wieth - Akim Taroff, kiromantiker[1]
- Einar Sissener - En mangfoldig herre[1]
- Carsten Winger - En annen mangfoldig herre[1]
- Henny Skjønberg - Arthurs livskloke tante[1]
- Aud Schønemann - Frk. Stolberg[1]
- Eugen Skjønberg - En gemyttlig konstabel[1]
- Arvid Nilssen - En forbipasserende