Arthur Sclater
Arthur William Sclater (født 1910, død 7. juni 2002) var en britisk marineoffiser. Han var britisk sjef for Shetlandsgjengen under andre verdenskrig.
| Arthur Sclater | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. nov. 1909[1] | ||
| Død | 7. juni 2002[1] (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Ektefelle | Alice Collet (1936–)[2] | ||
| Far | Francis Sclater[3] | ||
| Mor | Hedvig Zarine Beer[3] | ||
| Barn | John Richard Sclater[3] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[4] | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs Frihetskors[5] Frihetsmedaljen[5] | ||
Sclater tilhørte Royal Marines. I november 1942 ble basen på Shetland, der Norwegian Naval Independent Unit, senere kjent som Shetlandsgjengen opererte, overført fra Secret Intelligence Service (SIS) til Special Operations Executive (SOE).[6] Sclater ble da SOEs sjef for basen. Han hadde overoppsynet med planleggingen av operasjoner fra Shetland til det okkuperte Norge og for ivaretakelse av de norske mannskapene på basen i Scalloway.[7]
Sclater opererte under verdenskrigen under dekknavnet Arthur Rogers.[6] Dette hadde sin bakgrunn i at han var norsk gift. Dekknavnet skulle hindre represalier mot svigerfamilien i Norge.[8] Også hans kone, Alice, født Collett, arbeidet for SOE og spilte en viktig rolle for Shetlandsgjengen.[7]
Sclater ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors for sin innsats for Norges sak under andre verdenskrig.
Referanser rediger
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p13486.htm#i134855, oppført som Arthur William Sclater[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p13486.htm#i134855, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Companies House, person-ID på Companies House Sz_uIL8b7Y616Ve-BvaQGTy6B0E, besøkt 12. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.telegraph.co.uk, besøkt 4. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ragnar Ulstein: «Nekrologer: Arthur William Sclater», Aftenposten, 26. juni 2002, s. 11.
- ^ a b Ragnar Ulstein: «Minneord», Bergens Tidende, 18. juni 2002, s. 28.
- ^ Frithjof Sælen: Sjetlands-Larsen, Oslo: Gyldendal, 1995, s. 57.