Arthur Joseph Penty

Arthur Joseph Penty (født 17. mars 1875 i York, død 19. januar 1937 i Brentford) var en britisk arkitekt, skribent, kristen-sosialist og distribusjonist. Penty regnes som grunnleggeren av laug-sosialismen.

Arthur Joseph Penty
Født17. mars 1875[1][2][3]Rediger på Wikidata
York[4]
Død19. jan. 1937[5]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata

Tidlige leveår rediger

Da han omkring 1900 arbeidet for sin far som arkitekt i Leeds, møtte han Alfred Richard Orage. Sammen med Holbrook Jackson grunnla de Leeds Arts Club i 1903.

Sammen med George Walton var han designeren bak interiøret i Art Nouveau restaurant i Elm Bank Hotel and Davy Hall i Davygate i York. Det ble ødelagt i 1950-årene.

I 1905 og 1906 flyttet alle tre til London etter initiativ fra Penty, og Orage bodde hos Penty i sine første forsøk på å tjene penger som skribent. I februar 1916 giftet han seg i London med Violet Leonard Pike (død 15. juli 1978). De fikk tre barn: Michael Harvey Penty (1916–2002), Richard Henry Penty og Mary Edith Penty.

Laug-sosialismen rediger

I London ble Penty medlem av Fabian Society, hvor han kom i kontakt med de sosialistiske aktivistene William Morris og John Ruskin. Pentys politiske synspunkter ble sterkt farget av William Morris, som også var toneangivende for britiske fascister.[6]

I boken Restoration of the Gild System (1906) («Restaureringen av laugsvesenet»), kritiserte Penty den kapitalistiske produksjonen i fabrikkene og forsvarte gjeninnføringen av de gamle håndverksyrkene, som han ønsket å organisere i laug. Teorien var å gjenopplive laugene som nasjonale syndikater og erstatte frie fagforeninger og parlamentarismens politiske partier. Navnet på dette politiske systemet var «laug-sosialisme».

Idéene var i begynnelsen innflytelsesrike. Flere av Pentys bøker ble oversatt til tysk i 1920-årene, og fikk stor innflytelse på den spanske forfatteren Ramiro de Maeztu (1875–1936). Orage, som var blitt redaktør av The New Age, forsvarte i begynnelsen laug-sosialismen.

Splittelser i Fabian Society rediger

Distribusjonismen i Storbritannia vokste frem gjennom et samspill mellom Penty, Hilaire Belloc, Cecil Chesterton og G. K. Chesterton. Intern splid førte imidlertid til dannelsen av The Fabian Arts Group i 1907.

Da Orage fremmet idéen om «sosial kreditt» overfor Clifford Hugh Douglas i 1918, oppstod en ny splittelse innenfor Fabian Society mellom «sosial kreditt» og distribusjonisme. Dette var også et brudd mellom medlemmer av Teosofisk samfunn og den katolske kirke, der den sistnevnte representerte distribusjonismen til Penty og det katolske Guild of St Joseph and St Dominic i Sussex.[7]

Til slutt endte Penty opp som beundrer av Benito Mussolinis fascisme:

 Ankomsten til Douglas gjenskapte, gjennom et merkverdig sammentreff, for et øyeblikk den gamle trioen bestående av Jackson, Orage og Penty, som ti år tidligere hadde kommet fra Leeds til London for å grunnlegge Fabian Arts Group. Jackson hoppet snart av etter å ha introdusert Douglas for Orage. Men Penty ... engasjerte seg i en langvarig kamp mot denne rivalen Douglas, for på nytt å fange interessen hos Orage [for laug-sosialismen]. ... Pentys grep over Orage ble endelig brutt, og arkitekten ble forlatt alene, grublende over sine teorier. I 1930-årene endte han [Penty] opp som Pound gjorde i 1940-årene, nemlig som en beundrer av Mussolini.[8] 

Forfatterskap rediger

  • Restoration of the Gild System, Swan Sonnenschein, London, 1906
  • Essays on Post-Industrialism: A Symposium of Prophecy concerning the Future of Society (utgitt med Ananda Kentish Coomaraswamy som redaktør), 1914
  • Old Worlds for New. A Study of the Post-Industrial State, George Allen & Unwin, Ltd., London, 1917
  • Guilds and the Social Crisis, G. Allen and Unwin, 1919
  • The Guild Alternative, ny utgave av The Saint George Educational Trust, 2006, ISBN 0952542013
  • A Guildsman's Interpretation of History, Sunrise Turn, 1919
  • Post Industrialism, G. Allen & Unwin Ltd, 1922, ASIN B00086BWOO
  • Towards a Christian Sociology, G. Allen & Unwin Ltd, 1923, ASIN B00086NI0K
  • Agriculture and the unemployed, skrevet i samarbeid med William Wright, The Labour Publishing Co., 1925
  • The Elements of Domestic Design, The Architectural Press, London, 1930, ASIN B0008791OG
  • Means and Ends, Faber & Faber, Ltd., London, 1932, ASIN B00088OUYQ
  • Communism and the Alternative, Student Christian Movement Press, London, 1933, ASIN B00085XED2
  • Distributism: A Manifesto, Distributist League, 1937
  • The Gauntlet: A Challenge to the Myth of Progress, (utvalg fra Old Worlds for New, Post-Industrialism, Towards a Christian Sociology og Means and Ends, med innledning av Dr. Peter Chojnowski), Ihs Press, 1. september 2002, ISBN 0971489491

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13526833g[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Mapping the Practice and Profession of Sculpture in Britain and Ireland 1851–1951, MSBI person ID msib2_1215786652, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Arthur Penty, SNAC Ark-ID w69g5q01, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator uk20191041919, besøkt 22. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13526833g, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Blackshirt, s. 73.
  7. ^ «In Memoriam av Michael Penty (1916)–(2002), sønn av Arthur Joseph Penty» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 26. juni 2008. 
  8. ^ J.P. Carswell: Lives and Letters, 1978, s. 148

Litteratur rediger

  • John Patrick Carswell: Lives and Letters: A.R. Orage, Beatrice Hastings, Katherine Mansfield, John Middleton Murry, S.S. Koteliansky: 1906-1957, London, 2. utgave 1978, ISBN 0571105963
  • Frank Matthews, The Ladder of Becoming: A.R.Orage, A.J. Penty and the Origins of Guild Socialism in England, i David E. Martin and David Rubenstein (red.): Ideology and Labour Movement, 1979
  • Lyon David: Arthur Penty's Post-Industrial Utopia, World Future Society Bulletin, v17 n1 s. 7-14 januar-februar 1983
  • David Thistlewood: A. J. Penty (1875–1937) and the Legacy of 19th-Century English Domestic Architecture, The Journal of the Society of Architectural Historians, Vol. 46, No. 4, desember 1987, s. 327-341
  • Stephen Dorril: Blackshirt: Sir Oswald Mosley and British Fascism, Viking, 4. juni 2006, ISBN 0670869996