Arild Widerøe

norsk flyver

Arild Widerøe (født 13. juli 1908, død 1. august 1937) var en norsk flyger og medgrunnlegger av Widerøes Flyveselskap.

Arild Widerøe
Født13. juli 1908[1]Rediger på Wikidata
Død1. aug. 1937[1]Rediger på Wikidata (29 år)
BeskjeftigelseFlyger Rediger på Wikidata
SøskenViggo Widerøe
Rolf Widerøe
NasjonalitetNorge

Widerøe ble elev ved Marinens flyveskole i 1930, og fikk flygervingen året etter.[2] Han var bror av Viggo Widerøe (1904-2002) og var med på å starte flyselskapet i 1933. Han var styremedlem, flyger og sjef for den tekniske tjenesten. Widerøe var også kjent for sin flygning av skadde etter det store raset ved Loenvannet i september 1936.[3]

Den 1. august 1937 ønsket Arild Widerøe å demonstrere selskapets nye Stinson Reliant-fly og hadde invitert familie til en runde over Oslo, og var på vei tilbake til Ingierstrand, over fjorden utenfor Nylands verksted, da ulykken skjedde. I ulykken omkom fem personer: Widerøe, ingeniør og polarfarer Christopher Braathen med hustru, samt Widerøes onkel Sofus Widerøe med hustru.

Vingefestet brakk da flyet gikk i spinn og ble knust mot vannflaten, et par hundre meter fra kullbryggene ved Grønlia. Ifølge Aftenposten var tusenvis av mennesker vitne til ulykken. I sin morgenutgave 2. august 1937 refererte avisen et av øyenvitnene:

Jeg satt med nogen bekjente på Ekebergrestauranten i det herlige solskinnsvær -- så ser vi en svær, grønn flyvemaskin komme seilende innover fjorden mot Oslo. Maskinen som fløi i stor høide, satte kurs over Piperviken, videre over Slottet og gikk derefter i en stor sving over byen. Et par minutter efter hørte vi på ny duren av den samme flyvemaskin -- den skar med veldig fart utover igjen, over Gamlebyen, Grønlien og -- I det øyeblikk maskinen befant sig utenfor Nylands verksted, ser vi plutselig at noget løsner og faller svalende ned i sjøen.

Widerøe ble aldri funnet, men det ble avholdt en minnehøytidlighet i Ris kirke i Oslo 22. februar 1938.

Referanser rediger

  1. ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Marinens flygevåpen 1912-1944. Hafsten/Arheim 2003
  3. ^ Aftenposten 1. oktober 1936, s. 6