Argo

skip i gresk mytologi
For filmen, se Operasjon Argo.

«Argo» (gresk: Ἀργώ, i betydning «hurtig/rask») var skipet i henhold til gresk mytologi som helten Jason og hans mannskap, argonautene, benyttet for å seile fra Iolkos i Thessalia og til Kolkis (dagens Kolchis i Georgia ved kysten av Svartehavet) for å kreve det gylne skinn. Skipet var oppkalt etter skipsbyggeren Argos.

«Argo», maleri av Lorenzo Costa, ca. 1500–1530

Legenden rediger

 
Mynt fra Iolkos, 300-tallet f.Kr., avbilde «Argo». Forside: Hode til Artemis Iolkia. Baksiden: forstavnen av «Argo», ΙΩΛΚΙΩΝ (av iolkianere).
 
Veggmaleri av en pentekonter i et tempel i Nymphaeum (Krim), nå i museet Eremitasjen (St. Petersburg)

«Argo» ble bygd av skipskonstruktøren Argos, etter sigende under rettledning av gudinnen Athene og særlig beskyttet av gudinnen Hera. Den beste kilden til myten om Argo er det episke diktet Argonautika av Apollonios Rhodios. I henhold til en rekke varianter av myten er det sagt at skipet ble planlagt og rettledet av Athene, og at hun sørget for en forstavn bygd av magisk tømmer fra den hellige skogen Dodona, og som kunne snakke og spå framtiden. Etter sin suksessfulle reise ble Argo viet havguden Poseidon ved Korinteidet. Det ble deretter tatt opp i himmelen og omgjort til stjernebildet Argo Navis.[1][2]

Flere forfattere i antikken; Apollonios Rhodios, Plinius den eldre,[3] Filostefanos av Kyrene, diskuterte den hypotetiske formen på skipet. Generelt ble det antatt å være et gresk krigsskip, en galei, og forfatterne kom med hypotesen at «Argo» var det første skipet av denne typen som hadde dratt på en slik stor sjøreise.[1]

Kopi rediger

Den britiske utforskeren, historikeren og forfatteren Tim Severin bestilte en konstruksjon av en gresk galei fra bronsealderen, og i 1984 gjenskapte han Jason og argonautenes sjøreise.

En kopi av en gresk pentekonter ble fullført i 2008 og som ble behørig oppkalt etter antikkens mytiske skip. Dette skipet hadde 50 årer og et mannskap som kom fra alle de 27 medlemsstatene i EU. De seilte fra Jasons hjemby Volos (hvor Iolkos i dag er en bydel av) og til Venezia. Underveis ble det stoppet ved 23 byer.[4]

Referanser rediger

  1. ^ a b Chambers, Ephraim, red. (1728): «Argo» i: Cyclopaedia, or an Universal Dictionary of Arts and Sciences (1. utg.). James and John Knapton, et al.
  2. ^ «Argo Navis», Star Tales
  3. ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia 1.c.56
  4. ^ «Ancient Greek ship Argo sets sail once again». Monsters and Critics. 4. juli 2008.

Eksterne lenker rediger