Ardshalvøya (irsk: An Aird)[1] er en halvøy i grevskapet Down i Nord-Irland. Den skiller det store havinnløpet Strangford Lough fra North Channel, forbindelsen mellom Irskesjøen og Atlanterhavet. Det er flere byer og landsbyer på halvøya, blant andre de store byene Bangor og Newtownards og Portaferry, og mindre som Donaghadee, Millisle, Portavogie og Portaferry. Bukta Belfast Lough ligger nord for halvøya. Burr Point er det østligste punktet på det irske fastlandet, mens det absolutt østligste punktet er Big Bow Meel Island, en knaus som ligger 900 meter utenfor Ardshalvøya.[2] I henhold til folketellingen i 2011 er det bosatt rundt 23 524 innbyggere på Ardshalvøya.[3]

Ardshalvøya
An Aird
Festningen i Kirkistown
LandNord-Irlands flagg Nord-Irland
GrevskapDown
Befolkning23 524 (2011)
Posisjonskart
Ardshalvøya ligger i Irland
Ardshalvøya
Ardshalvøya
Ardshalvøya (Irland)
Kart
Ardshalvøya
54°30′N 5°30′V

Historie rediger

I tidlig middelalder var Ardshalvøya bebodd av Uí Echach Arda, en irsk-gælisk klan eller stamme, og var en del av kongeriket Ulaid. På slutten av 1100-tallet ble området invadert og erobret av normannerne fra England under John de Courcy, og ble et grevskap under jarldømmet Ulster. Jarldømmet kollapset på 1300-tallet, men den irsk-normanniske familien Savage kontrollerte den sørlige delen av halvøya (Upper Ards eller Little Ards) i løpet av de følgende tre århundrene, mens den nordlige delen (Lower Ards eller Great Ards) ble en del av det irsk-gæliske territoriet til Clannaboy. Savagefamilien bygde en rekke borger og klostre på sine områder.[4]

Det var et mislykket forsøk fra engelskmennene på å kolonisere Ardshalvøya på 1570-tallet. I middelalderen dominert den irske klanen O'Neill østlige Ulster, og det var Brian O'Neill som på 1570-tallet, for å hindre at engelske kolonister bosatte seg i området, benyttet seg av en taktikk med brent jord hvor alle steinbygningene ble ødelagt og jordbruksland ble rasert, og etterlot halvøya som en øde ødemark.[5] På begynnelsen av 1600-tallet ble Lower Ards kjøpt opp av James Hamilton og Hugh Montgomery, som bosatte skotske protestanter der som en del av bosetningen av Ulster med det mål å presse innfødte, katolske irlendere ut.[5]

James Hamilton utviklet byer som Bangor, Groomsport, Holywood, Dundonald og Killyleagh; mens Hugh Montgomerys leietakere bygde eller restaurerte byer som Newtownards, Greyabbey og Donaghadee. Titusenvis av skotske nyankomne med sin kultur, språk, religiøse tro, folkekultur, landbrukspraksis, etternavn og skotsk språk.[5][6]

Referanser rediger

  1. ^ «An Aird / Ards Peninsula», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Ireland - Geographical facts and figures», Travel through the Ireland story.
  3. ^ «Census 2011 Population Statistics for Ards Peninsula District Electoral Area», NISRA
  4. ^ Burke, Bernard (1863): A Genealogical and Heraldic Dictionary of the Landed Gentry of Great Britain and Ireland. Harrison Pall Mall, London
  5. ^ a b c «The Ulster-Scots and the Ards Peninsula», Visits Ards and North Down
  6. ^ «16th century colonisation plans for Ulster», BBC

Eksterne lenker rediger