Åpne hovedmenyen

Antonio Pollarolo

italiensk organist og barokk-komponist
Antonio Pollarolo
Født12. november 1676
Brescia
Død4. mai 1746 (69 år)
Venezia
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Republikken Venezia
Musikalsk karriere
Sjangeropera
Instrumentorgel

Giovanni Antonio Pollarolo (født 12. november 1676 in Brescia; død 4. mai 1746 i Venezia) var en italiensk organist og komponist fra barokken.

Innhold

Liv og virkeRediger

Antonio Pollarolo fikk musikkundervisning av sin far, Carlo Francesco Pollarolo, som var organist og operakomponist i Venezia.

Rundt 1700 fikk han uroppført sin første opera, L'Aristeo, i Teatro San Cassiano. I 1702 ble han sin fars vikar ved orgelet i Markusdomen og i mars 1716 Benedetto Vinaccesis etterfølger som maestro di coro ved Ospedale di Direlitti. Etter at faren døde i 1723 overtok han organistposten ved Markusdomen, og i 1740 ble han Antonio Lottis etterfølger som kapellmester i kirka, etter å ha vært vikarierende kapellmester for ham fra 1733/1734.[1][2]

Verk i utvalgRediger

I samtiden ble Pollarolo ofte sammenlignet med faren, og maktet sjelden å komme ut av skyggen hans. Etter egne opplysninger skrev han i perioden 1716 til 1730 fire oratorier, tre pastoraler, en pasjon, tre messer, 185 motetter, 73 antifoner og annen kirkemusikk.

OperaerRediger

  • L'Aristeo (1700)
  • Griselda (1701)
  • Demetrio e Tolomeo (1702)
  • Nerone fatto Cesare (i samarbeid med Antonio Vivaldi, 1715)
  • Leucippe e Teonoe (1719)
  • Plautilla (1721)
  • Lucio Papirio Dittatore (1721)
  • Cosroe (1723)
  • I tre voti (serenata, 1724)
  • Orlando furioso (1725)
  • Turia Lucrezia (1726)
  • I tre voti (1726)
  • Nerina, favola pastorale (1728)
  • Sulpizia fedele (1729)
  • L'abbandono di Armida (1729)

OratorierRediger

  • Recognitio fratrum (1714)
  • Sacrum amoris novendiale (1716)
  • Oratorio per il Santissimo Natale (1718)

ReferanserRediger

  1. ^ Biografi, haendel.it
  2. ^ MGG, 2. opplag, bind. 13, spalte 736 og 737