Antonio Cánovas del Castillo
Antonio Cánovas del Castillo (født 8. februar 1828 i Málaga, 8. august 1897 i Mondragón) var en spansk politiker og historiker. Han var en viktig politisk skikkelse i andre halvdel av 1800-tallet. Han var et fremtredende medlem i det politiske partiet Unión Liberal og en viktig forsvarer av kong Alfonso XII. Mest kjent er han for å være hovedarkitekten bak La Restauración, tidsrommet mellom 1874 og 1931 der det politiske systemet ble restaurert. I 1874 dannet han partiet Partido Conservador og ble dets leder. Han var ved seks anledninger regjeringspresident (tilsvarende statsminister), en stilling han vekslet på å ha med sin politiske rival Práxedes Mateo Sagasta.
| Antonio Cánovas del Castillo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. feb. 1828[1][2][3][4] Málaga | ||
| Død | 8. aug. 1897[1][2][3][5] (69 år) Mondragón | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, historiker, diplomat, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | María de la Concepción Espinosa de los Monteros (1860–1863) Joaquina de Osma y Zavala (1887–1897) | ||
| Søsken | José Cánovas del Castillo Máximo Cánovas del Castillo Emilio Cánovas del Castillo | ||
| Parti | Det liberal-konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Panteón de Hombres Ilustres | ||
| Medlem av | Real Academia de Ciencias Morales y Políticas[6] Real Academia Española Real Academia de la Historia Real Academia de Jurisprudencia y Legislación | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Gregor den stores orden Ridder av Det gyldne skinns orden (1875)[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Under hans regjering ble grunnloven av 1876 godkjent. Han bidro til å skape ikkevoldelige maktskifter gjennom systemet kjent som el turno pacífico (det fredelige skiftet), et system som skapte et inntrykk av demokrati ved at de to største partiene, de konservative og de liberale, ved overenskomst, vekslet på å danne regjering. Dette skjedde blant annet ved hjelp av valgfusk organisert av Innenriksdepartementet.[trenger referanse] El turno pacífico gjorde ende på den politiske uroen som hadde preget Spania i mange tiår.[trenger referanse] Perioden var først og fremst kjennetegnet ved en høyere utvikling av kapitalisme på det økonomiske området, økende konflikter med Cuba som førte til den cubanske uavhengighetskrigen og økende spenning mellom de politiske grupperingene som ikke fikk plass i Cánovas del Castillos topartisystem. Blant disse gruppene fantes det blant andre anarkistene. Nettopp denne spenningen mellom anarkistene og de konservative ble hans bane: i 1897, i hans sjette regjeringsperiode, ble Cánovas del Castillo skutt av anarkisten Michele Angiolillo.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14434[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 10457/antonio-canovas-del-castillo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0014412[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id canovas-del-castillo-antonio[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.racmyp.es, besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1875-10176, besøkt 14. april 2021[Hentet fra Wikidata]