Anton Wilhelm Amo

Anton Wilhelm Amo
Denkmal Amo.png
Født1703[1]Rediger på Wikidata
AximRediger på Wikidata
Dødca. 1784[2]Rediger på Wikidata
GhanaRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Helmstedt, Martin-Luther-Universität Halle-WittenbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, universitetslærer, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet GhanaRediger på Wikidata

Anton Wilhelm Amo (født rundt 1703 i Nkubeam ved Axim i dagens Ghana; død etter 1753 formodentlig i dagens Ghana) var en filosof og rettsviter. Amo er den første kjente afrikaner fra sør for Sahara som ble uteksaminert ved et europeisk universitet.

Liv og virkeRediger

Som fireåring ble Amo tatt med til Europa og gitt i «gave» fra Det nederlandske vestindiske kompani til hertug Anton Ulrik av Braunschweig-Wolfenbüttel, som igjen gav Amo som Kammermohr[3] til sin sønn. Ved det humanistisk pregede hoffet i Braunschweig-Wolfenbüttel fikk Amo en førsteklasses utdanning, senere studerte han ved det protestantiske Universitetet i Helmstedt. Ved siden av tysk lærte han fransk, gresk, hebraisk, nederlandsk og latin.

Amo studerte filosofi og rettsvitenskap ved universitetet i Halle fra 1727 og skrev sin første avhandling i 1729, De iure Maurorum in Europa (omtrent «de mørkhudedes rettslige situasjon i Europa»). Avhandlingen ble enten bare gitt muntlig, eller er gått tapt seinere, men et tidsskrift i Halle refererte i november 1729 fra disputasen. Ifølge avisreferatet argumenterte Amo mot slaveri med referanse til romerrett, tradisjon og rasjonalitet. På en tid mange mørkhudede levde i Europa som rettsløse tjenere, livgardister og utstillingsobjekter for skuelystne europeere, kan Amo ha holdt den første juridiske disputasen mot slaveri.

Amo studerte videre ved det filosofiske fakultetet i Wittenberg, der han tok magistergraden i filosofi og liberale fag (Freie Künste). I 1734 disputerte han til doktorgraden med avhandlingen De humanae mentis apatheia («om mennesinnets apati»). Han tar her opp kartesisk dualisme med en logisk deduktiv metode bygd opp ved hjelp av stringent argumentasjon. Amo er ikke bare enig med Descartes, og konkluderer med at det er best å unngå å blande sammen kroppslige og mentale prosesser.

Fra 1736 til 1738 underviste Amo som privatdosent ved de filosofiske fakultetene ved universitetene i Halle og Wittenberg, og etter eget utsagn ved universitetet i Jena i 1739.[4]

Etter 1740 forsvant Amo sporløst fra Jena, inntil han sju år seinere dukket opp hos Det nederlandske vestindiske kompani med ønske om å returnere til Afrika. Amo forlot Rotterdam 20. desember 1746, og skipet nådde den ghanesiske kysten i januar 1747. Bakgrunnen for Amos ønske om å forlate Europa er sannsynligvis at han ble utsatt for en tiltakende rasisme og sosial isolasjon etterhvert som mentorer og venner døde. Eksempelvis ble han utsatt for en hetskampanje etter å ha fridd til en «frøken Astrine». Kampanjen kulminerte i et rasistisk smededikt av Johann Ernst Philippi, som var retorikkprofessor i Halle.[5]

Lite er kjent om hva Amo gjorde etter at han var vendt tilbake til Afrika, men han oppholdt seg først på hjemstedet Axim og seinere i Fort San Sebastian ved Shama. Den sveitsiske skipslegen David Henrij Galandat oppgav i sine erindringer (1782) at han traff Amo i 1752, og at han da levde under fattigslige forhold i Ghana. Nøyaktig dødsdato er ikke kjent, men en gravstein reist i seinere tid ved Fort Shama oppgir 1784.

SkrifterRediger

  • Dissertatio inauguralis de iure maurorum in Europa (Avhandling: «om de mørkhudedes rettslige situasjon i Europa»), 1729 (tapt)
  • Dissertatio inauguralis de humanae mentis apatheia (Avhandling: «om mennesinnets apati»), Wittenberg, 1734
  • Tractatus de arte sobrie et accurate philosophandi (Avhandling: «Om kunsten å filosofere nøkternt og presist»), 1738
  • Disputatio philosophica continens ideam distinctam eorum quae competunt vel menti vel corpori nostro vivo et organico.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 18. okt. 2015, 118502603
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 29. mar. 2015
  3. ^ Kammermohr var i det tyske språkområdet betegnelse på en tjener med mørk hudfarge, jfr. de foreldede betegnelsene «mor»/«morian» (av maurer) som ble brukt i skandinaviske språk om mørkhudede personer.
  4. ^ I underteksten til sin bok Antonius Gvilielmus Amo Afer of Axim in Ghana beskriver Amo seg som «Student. Doktor i filosofi. Fakultetsleder og lærer ved universitetene i Halle, Wittenberg, Jena. 1727-1747.»
  5. ^ Johann Ernst Philippi: Belustigende Poetische Schaubühne, und auf derselben I. Ein Possirlicher Student, Hanss Dümchen aus Norden, nebst zwölf seiner lustigen Cameraden. II. Die Academische Scheinjungfer, als ein Muster aller Cocketten. III. Herrn M. Amo, eines gelehrten Mohren, galanter Liebes-Antrag an eine schöne Brünette, Madem Astrine. IV. Der Mademoiselle Astrine, parodische Antwort auf solchen Antrag eines verliebten Mohren (1747), Tittel i katalogen til Staatsbibliothek zu Berlin.

KilderRediger

LitteraturRediger

  • William Abraham: The Life and Times of Anton Wilhelm Amo i Transactions of the Historical Society of Ghana, 7: 60–81. (biografi)
  • Burchard Brentjes: Anton Wilhelm Amo. Der schwarze Philosoph in Halle. Koehler & Amelang, Leipzig 1976. (med Amos' filosofiavhandling De Arte sobrie et accurate Philosophandi.)
  • Yawovi Emmanuel Edeh: Die Grundlagen der philosophischen Schriften von Amo. In welchem Verhältnis steht Amo zu Christian Wolff, daß man ihn als «einen führnehmlichen Wolffianer» bezeichnen kann? (= Philosophie in der Blauen Eule. 53). Verlag Die Blaue Eule, Essen 2003, ISBN 3-89924-051-0
  • Monika Firla: «Anton Wilhelm Amo (Nzema, Rep. Ghana). Kammermohr – Privatdozent für Philosophie – Wahrsager». I Tribus. 51, 2002, ISSN 0082-6413, s. 55–90. (omhandler blant annet Amos ideer.)

Eksterne lenkerRediger