Anton Ackermann

tysk politiker

Anton Ackermann (født som Eugen Hanisch, 25. desember 1905 i Thalheim (Erzgebirge), død 4. mai 1973 i Øst-Berlin) var en østtysk politiker (SED), og kandidatmedlem (uten stemmerett) av SEDs politbyrå. Han var i 1953 DDRs utenriksminister.

Anton Ackermann
FødtEugen Hanisch
25. des. 1905[1]Rediger på Wikidata
Thalheim
Død4. mai 1973[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (67 år)
Øst-Berlin
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Sachsens landdag
  • medlem av DDRs Volkskammer
  • Minister for Foreign Affairs (German Democratic Republic) (1953–1953) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen internasjonale Lenin-skolen
EktefelleElli Schmidt (19081949)
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetØst-Tyskland
Tyskland
GravlagtGedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Medlem avNationalkomitee Freies Deutschland
Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
UtmerkelserDen røde stjernes orden

Ackermann ble født inn i en arbeiderfamilie og ble tekstilarbeider (strømpemaker) som sin far. Han var aktiv i Freien Sozialistischen Jugend og fra 1920 til 1928 funksjonær i Kommunistischer Jugendverband Deutschlands.[6] Han gikk på den internasjonale Leninskolen i Moskva. Han arbeidet som personlig assistent for Fritz Heckert, ledende funksjonær i Komintern, og for den senere president i DDR, Wilhelm Pieck.

Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 arbeidet han illegalt i Berlin, blant annet som sekretær for KPDs leder John Schehr.[6] Han arbeidet i 1937 for de internasjonale brigadene i Spania. Etter et opphold i Paris, reiste han i 1940 til Moskva, hvor han arbeidet som redaktør. Ackermann arbeidet også blant de tyske krigsfangene og for Nationalkomitee Freies Deutschland.

I 1949 ble Ackermann kandidatmedlem (medlem uten stemmerett) til politbyrået til SEDs sentralkomité.[6] Han var fra 1950 til 1954 medlem av Folkekammeret og fra 1949 til 1953 statssekretær i utenriksdepartementet. Han var i 1953 i en kort periode også utenriksminister. Da han hadde støttet Wilhelm Zaisser, mistet han samtidig med Zaisser alle embeter i 1954. Ackermann ble imidlertid rehabilitert i 1956.

Referanser

rediger
  1. ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002948, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12077757g[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ackermann-anton[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Bernd-Rainer Barth og Helmut Müller-Enbergs (2008). «Wer war wer in der DDR?». Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur.