Antoine Meillet

Antoine Meillet (Paul-Jules-Antoine Meillet, født 11. november 1866 i Moulins (Allier), død 21. september 1936 i Châteaumeillant (Cher)) var en av de viktigste fransk språkforskerne ved begynnelsen 1900-tallet.[13] Han studerte ved Sorbonne, hvor han ble påvirket av Michel Bréal, Ferdinand de Saussure og medlemmene av Année Sociologique. I 1890 dro han på en vitenskapelig reise til Kaukasus, hvor han studerte armensk. Tilbake i Frankrike fullførte han de Saussures forelesningsrekke over sammenlignende grammatikk, etter at de Saussure var reist til Genève.

Antoine Meillet
Meillet Antoine.jpg
FødtPaul Jules Antoine Meillet
11. nov. 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moulins[5][6]Rediger på Wikidata
Død21. sep. 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Châteaumeillant[7][5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Grammatikar[8], professeur agrégé[9], lingvist[10][3][4][6], forskar i indoeuropeiske studium[11], armenologRediger på Wikidata
Embete Chaire d'arménien de l'École des langues orientales (19021906)Rediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Faculté des lettres de ParisRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
Sovjetunionens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Académie des inscriptions et belles-lettres, Koninklijke Nederlandse Akademie van WetenschappenRediger på Wikidata
Utmerkelser Prix Volney (1898), ridder av Æreslegionen (1919–)[12], offiser av Æreslegionen (1926–), kommandør av Æreslegionen (1933–)Rediger på Wikidata

Meillet tok doktorgraden i 1897, med en avhandling om gammelslavisk. I 1902 ble han ansatt ved École des Langues Orientales. I 1905 ble han valgt inn i Collège de France, hvor han foreleste om de indoeuropeiske språkenes historie og struktur. Han samarbeidet tett med språkforskerne Paul Pelliot og Robert Gauthiot. I dag huskes Meillet som læreren for en hel generasjon av filologer som ville bli sentrale i fransk språkforskning på 1900-tallet,[trenger referanse] som Émile Benveniste, Georges Dumézil og André Martinet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118782878, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Antoine Paul Jules Meillet, CTHS person-ID 111433, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 85233, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c BeWeB, BeWeb person ID 4413, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мейе Антуан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Autorités BnF, BNF-ID 11915465z, besøkt 17. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.persee.fr, besøkt 26. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Bibliothèque nationale de France, data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ list of professors at Collège de France[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.universalis.fr, besøkt 26. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.aibl.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Léonore database, www2.culture.gouv.fr, besøkt 1. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Antoine Meillet Encyclopædia Britannica