Antityske (ty. Antideutsche) er fellesnavnet gitt en rekke forskjellige teoretiske og politiske tendenser innenfor den radikale kommunistiske bevegelsen hovedsakelig i Tyskland og Østerrike. De antityske fremstod som en distinkt politisk tendens som en respons på økningen i rasistiske angrep og nasjonalismen som oppstod i Tyskland etter den tyske gjenforeningen. «Antitysk» skal her forstås i ideologisk betydning. Av Bundesamt für Verfassungsschutz tilordnes den det voldelig venstreekstreme og forfatningsfiendtlige spektrum.[1] Den overvåkes av Verfassungsschutz på føderalt- og delstatsnivå, og nevnes i den årlige Verfassungsschutzbericht.

Termen refererer ikke til noen særskilt venstreradikal tendens men heller til en hel rekke ulike strømninger, fra de såkalte hardcore antityske slik som kretsen rundt det radikale magasinet Bahamas til det såkalt softcore miljøet rundt bladet Phase 2, opprinnelig et diskusjonsmagasin for antifamiljøet etter oppløsningen av Antifaschistische Aktion/Bundesweite Organisation. Noen antityske ideer har også hatt en viss innflytelse i det bredere radikale miljøet; blant annet i månedsmagasinet konkret og ukeavisen Jungle World.

Den posisjonen som er mest asossiert med de antityske er solidariten med Israel. Dette er imidlertid ikke en posisjon som kun de antityske holder innenfor de radikale miljøene. Gruppen Krisis og Exit, vanligvis forbundet med Robert Kurz, og andre antifa-grupperinger i Tyskland, har også pro-israelske meninger mens de samtidig ikke er antityske.

Antityske har bl.a. gjort seg bemerket med slagord som «no tears for krauts» under årsdagen for bombingen av Dresden. Sentralt i den antityske ideologien står også en solidaritet med Israel og USA og en sterk kritikk mot de arabiske statene og palestinerne. Grupperingen er dessuten sterkt kritisk til den europeiske venstresiden, også til andre venstreradikale bevegelser som f.eks. antiimperialister. Den antityske grupperingen er sentrert rundt tidsskriftet Bahamas i Berlin og «Initiative Sozialistisches Forum» i Freiburg.

Referanser rediger

  1. ^ «Verfassungsschutzbericht 2006» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. august 2007. Besøkt 13. september 2007.