Anthony Hope Hawkins, bedre kjent som Anthony Hope (født 9. februar 1863, død 8. juli 1933)[2] var en engelsk romanforfatter og dramatiker. Selv om han i sin tid var en profilert forfatter, særlig for hans spenningsbøker, er han i dag husket best for kun to bøker, Fangen på Zenda (The Prisoner of Zenda, 1894) og dens oppfølger, Rupert of Hentzau (1898). Disse to «mindre klassikere» innenfor engelsk litteratur [3] utspiller seg i det samtidige, men fiktive landet Ruritania og derav satte i gang en særegen sjangre som kalles for «ruritanske romanser» ved også andre forfattere henviser til dette fyrstedømmet et sted i østlige eller sentrale Europa. Hans bøker om Zenda har også inspirert flere tilpasninger, mest kjent er amerikanske filmatiseringer i 1937 og 1952 med samme tittel.

Anthony Hope Hawkins
Født9. februar 1863
Clapton, London
Død8. juli 1933 (70 år)
Walton-on-the-Hill, Surrey
BeskjeftigelseForfatter, advokat
Utdannet vedBalliol College
St John's School, Leatherhead
FarEdward C. Hawkins[1]
NasjonalitetStorbritannias flagg Storbritannia
Englands flagg England
GravlagtChurch of St. Mary & St. Nicholas, Leatherhead
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
UtmerkelserKnight Bachelor
DebutA Man of Mark (1890)
Debuterte1890
Aktive år1890
Signatur
Anthony Hopes signatur

Liv og virke rediger

 
Blå minneplakett i Bedford Square, London

Hope var utdannet advokat, men han god tid til å skrive. Han skrev minst 32 skjønnlitterære bøker i sin levetid og han hadde mange ivrige lesere. I 1896 utga han The Chronicles of Count Antonio, fulgt i 1897 av en spenningsbok med handling fra en gresk øy kalt for «Phroso» [4] Han dro på reise for publisitet til USA i slutten av 1897 hvor han blant annet imponerte en reporter fra New York Times ved at minnet om sin helt Rudolf Rassendyll fra boken Zelda; en dannet kledd engelskmann med en hjertelig latter, soldatmessig holdning, tørr humor, «ganske omgjengelig», og med et drag av skarpsindighet.[5]

I tillegg skrev han, eller var med på å skrive, flere skuespill og en del politisk sakprosa under den første verdenskrig, en del under beskyttelse av det britiske informasjonsdepartementet. Senere utgivelser var blant annet Beaumaroy Home from the Wars, i 1919, og Lucinda i 1920. Litteraturforskeren Lancelyn Green konkluderte med at Hope var en «førsteklasses amatør, men annenklasses profesjonell forfatter».[3]

Hope giftet seg med Elizabeth Somerville (1885/6–1946) i 1903, og de fikk to sønner. Han ble adlet i 1918 for sine bidrag til propagandaen under verdenskrigen.[2] Han utga en selvbiografi, Memories and Notes, i 1927. Hope døde av kreft i strupen da han var 70 år ved sitt landsens hjem i Walton-on-the-Hill i Surrey.[2] Det er en blå plakett på hans hus i Bedford Square i London.[6]

Referanser rediger

  1. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Taylor, Clare L. (2004): «Hawkins, Sir Anthony Hope» i: Oxford Dictionary of National Biography
  3. ^ a b Lancelyn Green, Roger (1966): «Introduction to Prisoner of Zenda & Rupert of Hentzau», s. vii.
  4. ^ Merriman, C.D.: «Hope's Biography» hos Online-literature.com
  5. ^ «Various Dramatic Topics». New York Times. 17. oktober 1897. s. 21.
  6. ^ «Hawkins, Sir Anthony Hope (1863-1933)», British Heritage

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger