Wikipedia

Anne de Mortimer

Anne de Mortimer, grevinne av Cambridge (født 27. desember 1390, død ca. 22. september 1411) var en engelsk adelskvinne tilhørende huset York, datter av Roger Mortimer, 4. jarl av March og Eleanor de Holland, og mor til Richard Plantagenet, 3. hertug av York og bestemor til to engelske konger: Edvard IV og Rikard III. Hun var stor-oldemor til fire andre monarker, inkludert tre dronninger, og alle engelske kongelige siden 1500-tallet kan spore sin slekt tilbake til henne. Hun er blitt karakterisert som «den glemte Plantagenet», og var kun 20 år gammel da hun døde.[3]

Anne de Mortimer
Født27. des. 1388Rediger på Wikidata
Westmeath
Død22. sep. 1411Rediger på Wikidata (22 år)
EktefelleRichard av Conisburgh, 3. jarl av Cambridge (1406–)[1][2]
FarRoger Mortimer, 4. jarl av March[1]
MorAlianore Holland, Countess of March[1]
SøskenEdmund Mortimer, 5th Earl of March
BarnIsabel of Cambridge, Countess of Essex[1]
Richard Plantagenet, 3. hertug av York[1]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtKings Langley
Våpenskjold
Anne de Mortimers våpenskjold

Liv og virke

rediger

Første år og slekt

rediger

Anne Mortimer ble født den 27. desember 1390 ved New Forest i grevskapet Westmeath, som var en del av hennes familiens irske eiendommer, som den eldste av de fire barna til Roger Mortimer, 4. jarl av March og hans hustru Alianore Holland, grevinne av March (også omtalt som Eleanor).[4] Hun hadde to brødre, Edmund Mortimer, 5. jarl av March og Roger (1393-ca. 1413), og en søster med lignende navn som hun selv, Eleanor, som giftet seg med Edward de Courtenay, men fikk ikke barn.[5]

Slekten Mortimer var en mektig adelsfamilie i Welsh Marches, de walisiske grensetraktene, sentrert rund festningen Wigmore Castle i Herefordshire. Fra 1300-tallet holdt familien tittelen jarl av March. Slektsnavnet er av normannisk opprinnelse og kan oversettes som «stille vann», og er antatt avledet fra Mortemer, stedet til cistercienske klosteret Abbaye de Mortemer ved Lisors nær Lyons-la-Forêt og Rouen i Frankrike.[6]

 
Våpenskjoldet til Anne Mortimer før hun giftet seg med Richard of Conisburgh

Anne Mortimers mor var datter av Thomas Holland, 2. jarl av Kent og Alice FitzAlan, datter av Richard Fitzalan, 10. jarl av Arundel og hans andre hustru, Eleanor av Lancaster, som var datter av Henry, 3. jarl av Lancaster, barnebarn av kong Henrik III av England.[7] Thomas Holland var barnebarn og seniorarving av Joan av Kent.

Anne Mortimer var ikke bare en etterkommer av kong Edvard I og tidligere engelske monarker via sin more, men mer viktig en etterkommer av kong Edvard III via sine besteforeldre, Edmund Mortimer, 3. jarl av March, og Philippa av Clarence, datter av kong Edvard IIIs andre overlevende sønn Lionel av Antwerpen, 1. hertug av Clarence, og Elizabeth de Burgh, 4. grevinne av Ulster.[8] Kong Rikard II, barnebarn av Edvard II via hans eldste sønn, hadde ikke barn, og således var Annes far, Roger Mortimer, 4. jarl av March, betraktet som Rikards presumtive arving i løpet av hans levetid, og hans død på Irland den 20. juli 1398. Hans krav til den engelske tronen gikk videre til hans eldste sønn Edmund.

Den 30. september 1399 endret skjebnen til Anne Mortimer og hennes søsken seg radikalt. Rikard II ble avsatt av huset Lancaster ledet av Henry Bolingbroke, sønn av John av Gaunt, hertug av Lancaster, som ble ny konge som Henrik IV og fikk sin egen sønn, den framtidige kong Henrik V, anerkjent som sin arving ved sin første samling av parlamentet.[3] Annes brødre, Edmund og Roger, ble holdt i forvaring av den nye kongen ved Windsor Castle og Berkhampstead Castle, men ble behandlet ærverdig, og i deler av tiden oppfostret sammen med kongens egne barn, John og Filippa.[9]

I henhold til forfatteren R.A. Griffiths ble Edmund Mortimers søstre, Anne og Eleanor, som ble tatt hånd om av deres mor fram til hun døde i 1405, slett ikke godt behandlet av Henrik IV. De ble beskrevet som «lutfattige» etter hennes død.[10]

Ekteskap og barn

rediger
 
Festningen i Conisbrough var residensen til Anne Mortimers ektemann.

I mai 1406 ble Anne gift med Richard av Conisburgh, andre sønn av Edmund av Langley, 1. hertug av York, og hans første hustru Isabella av Castilla, datter og medregent av Peter, konge av Castilla og León. Ekteskapet ble inngått uten foreldrenes samtykke[11] og validert og formalisert den 23. mai 1408 av pavelig dispensasjon.[12]

Anne Mortimer og Richard, jarl av Cambridge, fikk to sønner og en datter:[13]

Død

rediger

Anne Mortimer døde kort tid etter å ha født sin sønn Richard den 22. september 1411. Hun ble gravlagt ved Kings Langley, Hertfordshire, en gang stedet for et kongelig palass. Hun ble kanskje gravlagt i Allehelgenkirken som huser gravene til hennes ektemanns foreldre Edmund av Langley og Isabella av Castilla.[6][12]

Etter at Anne var død giftet ektemannen Richard seg med Maud Clifford, den skilte hustruen til John Neville, 6. baron Latimer, og datter av Thomas de Clifford, 6. baron de Clifford, men han fikk ikke flere barn med henne.[15]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p10167.htm#i101668, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Long, Michael: «Anne Mortimer, the forgotten Plantagenet», History UK
  4. ^ Keenan (2010), s. 509.
  5. ^ Cokayne (1932), s. 450; Richardson III (2011), s. 195; Richardson I (2011), s. 547.
  6. ^ a b «Anne Mortimer, Countess of Cambridge», English Monarchs
  7. ^ Richardson III (2011), s. 195; Richardson II (2011), s. 496–498.
  8. ^ Richardson III (2011), s. 193–195.
  9. ^ Tout (1885–1890), s. 123–125.
  10. ^ Griffiths (2004).
  11. ^ Cokayne (1912), s. 494
  12. ^ a b Richardson III (2011), s. 400; Harriss (2004).
  13. ^ Richardson IV (2011), s. 400–411.
  14. ^ Mosley, Charles, red. (1999): Burke's Peerage & Baronetage, 106. utgave, s. 15, 1222
  15. ^ Richardson III (2011), s. 400–401.

Litteratur

rediger
  • Cokayne, George Edward (1912): The Complete Peerage, red. H.A. Doubleday. II. London: St. Catherine Press. s. 493–495.
  • Cokayne, George Edward (1932): The Complete Peerage, red. H.A. Doubleday. VIII. London: St. Catherine Press. s. 445–453.
  • Griffiths, R.A. (2004): «Mortimer, Edmund (V), fifth earl of March and seventh earl of Ulster (1301–1425)», Oxford Dictionary of National Biography. Betalingsmur
  • Harriss, G.L. (2004): «Richard, earl of Cambridge (1385–1415)», Oxford Dictionary of National Biography.
  • Keenan, Desmond (2010): Ireland 1170–1509, Society and History. s. 509–510.
  • Pugh, T.B. (1988): Henry V and the Southampton Plot of 1415. Alan Sutton. ISBN 0-86299-541-8
  • Richardson, Douglas (2011): Magna Carta Ancestry: A Study in Colonial and Medieval Families, red. Kimball G. Everingham. I (2. utg.). Salt Lake City. ISBN 1449966373
  • Richardson, Douglas (2011): Magna Carta Ancestry: A Study in Colonial and Medieval Families, red. Kimball G. Everingham. II (2. utg.). Salt Lake City. ISBN 1449966381
  • Richardson, Douglas (2011): Magna Carta Ancestry: A Study in Colonial and Medieval Families, red. Kimball G. Everingham. III (2. utg.). Salt Lake City. ISBN 144996639X
  • Richardson, Douglas (2011): Magna Carta Ancestry: A Study in Colonial and Medieval Families, red. Kimball G. Everingham. IV (2. utg.). Salt Lake City. ISBN 1460992709
  • Tout, Thomas Frederick (1885–90): «Mortimer, Edmund de (1391–1425)», 39. Dictionary of National Biography, 1885–1890. s. 123–125.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anne_de_Mortimer&oldid=23105289»