Anna Sofie Brunchorst Ibsen

Anna Sofie Brunchorst Ibsen (født 25. september 1865 i Bergen, død samme sted 17. juni 1948) var en norsk kunstmaler.

Anna Sofie Brunchorst Ibsen
Født25. sep. 1865[1][2]Rediger på Wikidata
Død17. juni 1948[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Læreår rediger

Foreldrene var begge fra Bergen. Moren het Johanne Dorthea Brunchorst (f. 23/11 1831) og faren var dampskipsfører Johan Christian Ibsen (13/10 1829–18/10 1914). De ble gift i Bergen 1/6 1854, men flyttet og bosatte seg senere i Molde, hvor han ble dampskipsekspeditør.

Anna hadde søsknene Amalie Dorthea g. Rogge (15/11 1855–29/11 1912), Jørgen Brunchorst Ibsen (16/3 1858–10/4 1937), som i likhet med sin far ble damskipsfører, og Hans Ibsen (f. 1/2 1862), som ble sivilingeniør og emigrerte til Detroit i 1904.[3]

Hun var elev ved Puvis de Chavannes i Paris, ca. 1895-96. Så hadde hun et kort opphold i Biskra i Tunis, og reiste i 1900 til Berlin. Anna malte både portretter og landskapsbilder, og kopierte bl.a. Frits Thaulows malerier. Hennes utførelser var preget av nøye og detaljrike studier, men hun oppnådde aldri noen stor anerkjennelse som billedkunstner.

Kunstnerisk karriere rediger

 
Bergen. Oljemaleri av Anna Ibsen fra 1890-årene.

Anna Ibsen malte i 1890-årene en hel serie landskapsbilder fra traktene rundt Molde, der hennes bror Jørgen Ibsen drev skipsekpedisjonsforretningen Ibsen & Co.[4] Også hennes foreldre hadde bosatt seg i Molde i 1890. Hun bodde selv i Molde i siste halvdel av 1890-tallet, og ble i 1895 engasjert som konsulent av byggekomiteen som var ansvarlig for byggingen av en ny kirke på Voll i Måndalen.[4] Voll kirke stod ferdig i 1896.

Signaturen A. Ibsen rediger

Hennes signatur A. Ibsen var formet slik at A’en lett kan forveksles med en H. og dermed har flere av hennes malerier senere blitt forsøkt solgt eller fremstilt på auksjoner som ukjente, men signerte malerier av dikteren Henrik Ibsen. Så vidt vites har alle slike forsøk blitt stoppet og korrigert i tide. Det finnes heller ingen sammenfall i tid mellom de to, da Henrik Ibsen malte sitt siste bilde i 1860. Senere kom det bare én og annen blyant- eller pennetegning fra dikterens hånd, og da oftest som randtegning i manuskripter og dramautkast.[5] Det er heller ikke noe ved selve utførelsen (manér, motiv, stil, osv.), som burde tilsi at Annas bilder skulle forveksles med dikterens malerier fra 1840- og 1850-årene.

Malelærer i Bergen rediger

Bortsett fra et visst profesjonelt håndlag, var det lite særmerkt og nyskapende ved Anna Ibsens malerier. I stedet for å satse på egen kunstnerbane opprettet hun derfor i 1900, sammen med venninnen Inga Trumpy, en malerskole på Vågsalmenningen 3 i Bergen. På Bergensutstillingen i 1910 mottok Anna Ibsen og Inga Trumpy et «Takke-Diplom» for «smukke kunstflidsarbeider».[6] Skolen kalte de «Ibsen & Trumpy's Kunstflid- og Malerskole».[7][8]

Anna Ibsen underviste på skolen frem til sin død i både porselensmaling, lærplastikk og oljemaling. Hun fungerte også en tid som tegnelærer ved Fru Griegs skole.

Da hun døde i 1948 ble hun begravet i Molde.[4]

Utstillinger rediger

  • Utstillinger i Bergen 1901
  • Minneutstilling i malerskolens atelier i 1955.

Det skal også eksistere et selvportrett av henne, malt ca. 1898.

Kilder rediger

  • Glenny Alfsen: Anna Sofie Brunchorst Ibsen [nekrolog]. Avisklipp, u.st. 1948.

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Anna_Sofie_Brunchorst_Ibsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 88783882-1c3e-4f31-89ba-84c4fdee824c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hans Ibsen var på sommerbesøk i Bergen og returnerte til USA 21/7 1926.
  4. ^ a b c Bjørn Austigard (1998). «EKH trykk og Molde gjennom 100 år : 1898-1998». urn.nb.no (norsk). EKH Trykk. Besøkt 27. januar 2018. 
  5. ^ Henrik Ibsen signerte aldri sine malerier og tegninger. De eneste unntak er slike tilfeller da han som verdensberømt dramatiker, var blitt oppsøkt av notarius for å verifisere og gå god for bilder han har malt i barndommen eller i ungdomsårene for maleriets eier.
  6. ^ «Beretning om Bergensutstillingen 1910». urn.nb.no (norsk). Landsutstillingen. 1917. Besøkt 27. januar 2018. 
  7. ^ «Adressebok for Hordaland fylke og Bergen med skatteligninger. 1944 Vol. 15». urn.nb.no. 1944. Besøkt 27. januar 2018. 
  8. ^ «Adressebok for Sogn og Fjordane med skatteligninger. 1924 Vol. 5». urn.nb.no. 1922. Besøkt 27. januar 2018. 

Eksterne lenker rediger