Anna Schaffelhuber (født 26. januar 1993 i Regensburg) er en tysk alpinist som har fem paralympiske gullmedaljer og ni VM-gull. Hun konkurrerer i klassen LW10-2 som er for sittende utøvere.

Anna Schaffelhuber
«Anni»
Født26. jan. 1993[1]Rediger på Wikidata (31 år)
Tysklands flagg Regensburg, Tyskland
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserSilbernes Lorbeerblatt (2014)
Den bayerske fortjenstorden
SportAlpint; monoski
Høyde150 cm
TrenerJustus Wolf
Klubb(er)TSV Bayerbach

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tysklands flagg Tyskland
Alpine grener
Paralympiske leker
GullSochi 2014Utfor
GullSochi 2014Super-G
GullSochi 2014Storslalåm
GullSochi 2014Slalåm
GullSochi 2014Superkombinasjon
GullVancouver 2010Super-G
Para-VM
GullTarvisio 2017Utfor
GullTarvisio 2017Slalåm
GullTarvisio 2017Superkombinasjon
SølvTarvisio 2017Super-G
SølvTarvisio 2017Storslalåm
GullPanorama 2015Super-G
GullPanorama 2015Storslalåm
SølvPanorama 2015Slalåm
SølvPanorama 2015Superkombinasjon
BronsePanorama 2015Utfår
GullLa Molina 2013Slalåm
SølvLa Molina 2013Super-G
SølvLa Molina 2013Storslalåm
BronseLa Molina 2013Utfår
BronseLa Molina 2013Superkombinasjon
GullSestriere 2011Storslalåm
GullSestriere 2011Slalåm
GullSestriere 2011Superkombinasjon
SølvSestriere 2011Lagkonkurranse
Anna Schaffelhuber under trening i 2010.
Anna Schaffelhuber på pallen under verdenscuprennet i Patscherkofel 9. januar 2010.

Schaffelhuber er født med inkomplett paraplegi (lammelse i beina), og i 2009 utviklet dette seg til komplett paraplegi.[2] Hun bruker rullestol.

Hun har varslet at hun kommer til å legge opp etter Paralympiske vinterleker 2018 i Sør-Korea.[2]

Idrettskarriere rediger

Tidlig karriere rediger

Schallelhuber begynte å kjøre monoski fem år gammel. I desember 2008 fikk hun sin første pallplass i europacupen i alpint, og i februar vant hun to slalåmrenn i Sollefteå i Sverige, noe som bidro til at hun kom på andreplass sammenlagt i europacupen 2008/09. Hun kvalifiserte seg dermed til verdenscupen 2009/10. Hun kom på andreplass sammenlagt i europacupen i alpint 2009/10, bak Claudia Lösch og i verdenscupen kom hun på andreplass i slalåm og femteplass i storslalåm.[3][4] Hun deltok i Paralympiske vinterleker 2010 som 17-åring, der hun fikk én medalje; bronse i super-G. Der fikk hun i tillegg to fjerdeplasser, i slalåm og superkombinasjonen, og hun kom på sjuendeplass i storslalåm.[2] Hun var Tysklands flaggbærer under avslutningsseremonien.

Sesongen 2010/11 rediger

I Verdenscupen i paraalpint 2010/11 fikk hun flere pallplasseringer, og hun vant de tre siste rennene. Sammenlagt vant hun storslalåm og kom på andreplass i slalåm, bak Lösch. I Europacupen i paraalpint 2010/11 vant hun klassen for sittende utøvere. Under VM i paraalpint 2011 i Sestriere fikk hun tre individuelle gullmedaljer; i slalåm, storslalåm og superkombinasjonen, der Claudia Lösch fikk sølv i alle tre øvelsene. I tillegg fikk Tyskland sølv i lagkonkurransen, og hun kom på fjerdeplass i utfor og Super-G.[5]

Hun ble kåret til årets kvinnelige handicapidrettsutøver i 2011 (Sportler des Jahres).

Sesongen 2011/12 rediger

Hun vant slalåm for sittende i Verdenscupen i paraalpint 2011/12, og kom på andreplass i storslalåm. I Super-G og superkombinasjonen kom hun på tredjeplass. Hun vant klassen for sittende unde Europacupen i paraalpint 2011/12.

Sesongen 2012/13 rediger

VM i paraalpint 2013 ble arrangert i La Molina i Spania. Schaffelhuber vant slalåmen, drøye fem sekunder foran sin lagvenninne Anna-Lena Forster. Hun fikk sølv i super-G og storslalåm, og bronse i utfor og superkombinasjonen.[6] I Verdenscupen i paraalpint 2012/13 vant hun slalåm og utfor, og kom på fjerdeplass i storslalåm, men hun deltok ikke i Europacupen i paraalpint 2012/13.[7][8]

Hun ble kåret til årets kvinnelige handicapidrettsutøver i Tyskland, for andre gang.

Sesongen 2013/14 rediger

Den 8. mars 2014 vant hun sin første paralympiske gullmedalje, da hun vant utfor under Paralympiske vinterleker 2014 i Sotsji. To dager senere vant hun også super-G. I slalåmrennet ble hun først diskvalifisert fordi krykkeskiene (de man holder med hendene) ikke var i fast stilling i starten, slik at Anna-Lena Forster ble kåret til vinner, men en klage ble diskvalifikasjonen opphevet, og hun vant sin tredje gullmedalje.[9] Schaffelhuber vant også superkombinasjonen og storslalåm, og ble med det den andre utøveren som vant alle fem disipliner i alpint; Lauren Woolstencroft gjorde dette også i 2010.[10]

I Verdenscupen i paraalpint 2013/14 vant hun slalåm, utfor og storslalåm, og kom på andreplass i super-G, bak Laurie Stephens fra USA.[11] Hun vant klassen for sittende utøvere i Europacupen i paraalpint 2013/14. For tredje gang i sin karriere ble hun kåret til årets kvinnelige handicapidrettsutøver i Tyskland.

Sesongen 2014/15 rediger

Hun deltok i VM i paraalpint 2015 i Canada. Hun vant super-G, som eneste deltaker, og hun vant storslalåm foran Claudia Lösch og Momoka Muraoka. Hun fikk sølv i slalåm og superkombinasjonen, og bronse i utfor. Hun kom på andreplass i klassen for sittende utøvere under Europacupen i paraalpint 2014/15, og i Verdenscupen i paraalpint 2014/15 vant hun slalåm, storslalåm og super-G.[12][13]

I november 2015 ble hun kåret til beste kvinnelige utøver under IPCs «Paralympic Sport and Media Awards» i Mexico.

Sesongen 2015/16 rediger

Hun deltok i Europacupen i paraalpint 2015/16, og kom på fjerdeplass sammenlagt i klassen for sittende. Hun deltok også i Verdenscupen i paraalpint 2015/16, der hun kom på tredjeplass i slalåm, og hun kom på fjerdeplass i storslalåm, super-G og utfor.[14][15]

I november 2016 ble hun igjen kåret til årets kvinnelige handicapidrettsutøver i Tyskland.[16]

Sesongen 2016/17 rediger

I Europacupen i paraalpint 2016/17 kom Schaffelhubel på femteplass sammenlagt i klassen for sittende utøvere. I Verdenscupen i paraalpint 2016/17 vant hun slalåm, storslalåm, utfor og super-G, og kom på femteplass i superkombinasjonen. Hun fikk tre nye gullmedaljer under VM i paraalpint 2017 i Tarvisio i Italia, der hun vant slalåm, utfor og super-G. Hun fikk sølv i storslalåm og super-G, bak Claudia Lösch.[17]

Verdenscupresultater rediger

Sesong Sammenlagt Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Superkombinasjon
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
2011/12 1. 300 Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke 1. 200 2. 100 Deltok ikke Deltok ikke
2012/13 1. 880 Deltok ikke Deltok ikke 3. 110 2. 350 1. 360 3. 60
2013/14 1. 1400 1. 400 Deltok ikke Deltok ikke 1. 400 1. 400 2. 200
2014/15 1. 760 1. 180 Deltok ikke Deltok ikke 1. 180 1. 400 Deltok ikke Deltok ikke
2015/16 4. 800 4. 200 4. 200 4. 200 3. 200 Deltok ikke Deltok ikke
2016/17 1. 1. 360 1. 540 1. 500 5. 45

Europacupresultater rediger

Sesong Sammenlagt
Plass Poeng
2011/12 1. 1820
2012/13 1. 930
2013/14 1. 660
2014/15 2. 480
2015/16 4. 200
2016/17 5. 260

Referanser rediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schaffelhuber-anna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c IPC - Anna Schaffelhuber Arkivert 11. desember 2017 hos Wayback Machine., besøkt 8. desember 2017.
  3. ^ IPC - World Para Alpine Skiing EC Points Winter Season 2009/10, besøkt 8. desember 2017.
  4. ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points Winter Season 2009/10, besøkt 8. desember 2017.
  5. ^ IPC - 2011 IPC Alpine Skiing World Championships, besøkt 9. desember 2017.
  6. ^ IPC - IPC Alpine Skiing World Championships, besøkt 9. desember 2017.
  7. ^ IPC - World Cup Individual Rankings Winter Season 2012/13, besøkt 9. desember 2017.
  8. ^ IPC - Europa Cup Overall Rankings Winter Season 2012/13, besøkt 9. desember 2017.
  9. ^ CBC Sports - Kimberly Joines to take bronze in slalom, not silver, besøkt 9. desember 2017.
  10. ^ IPC - Anna Schaffelhuber completes quest for five golds Arkivert 8. august 2021 hos Wayback Machine., besøkt 9. desember 2017.
  11. ^ IPC - World Cup Individual Rankings Winter Season 2013/14, besøkt 9. desember 2017.
  12. ^ IPC - Europa Cup Overall Rankings Winter Season 2014/15, besøkt 9. desember 2017.
  13. ^ IPC - World Cup Individual Rankings Winter Season 2014/15, besøkt 9. desember 2017.
  14. ^ IPC - Europa Cup Overall Rankings Winter Season 2015/16, besøkt 9. desember 2017.
  15. ^ IPC - World Cup Individual Rankings Winter Season 2015/16, besøkt 9. desember 2017.
  16. ^ Leictathletik.de - Niko Kappel zum "Behindertensportler des Jahres" gewählt Arkivert 1. desember 2017 hos Wayback Machine., besøkt 10. desember 2017.
  17. ^ IPC - Tarvisio 2017 - Anna Schaffelhuber, besøkt 1. desember 2017.

Eksterne lenker rediger