For andre betydnigner, se anløpning

Anløping, også skrevet anløpning,[1] er en prosess som utføres på herdet stål[2][3] for å øke materialets duktilitet og senke hardheten.

Sammenligning av anløpte metallstykker. Første stykke til venstre er normalisert stål, det andre er slagherdet (ikke anløpt). Følgende stykker er anløpt til sine respektive temperaturer en time hver. Metallstykker som dette kan brukes av smeder for å bestemme temperaturen på et arbeidstykke.

Prosess rediger

Herdet stål består i stor grad av sprekkfast, hard og sprø martensitt, og anløping benyttes for å gjøre stålet seigere. Stålet varmes da opp til en temperatur avhengig av ståltypen og produkt rett under der hvor ferritt omdannes til austenitt (cirka 910 °C). For noen høytlegerte verktøystål kan denne typen oppvarming forårsake såkalt sekundærherding.

Visse stål kan imidlertid øke sprøheten sin under anløping (såkalt anløpingssprøhet), særlig når de varmes opp til temperatur under 910 °C eller under langsom avkjøling. Anløpningssprøhet forekommer hovedsakelig med kromholdig jern, og forsterkes dersom metallet inneholder mangan eller nikkel, særlig i stål med fosforinnhold over 0.01 %. For å redusere herdningsskjørheten kan det tilsettes 0.15 - 0.5% molybden til stålet.[4] Herdet stål anløpes gjennom oppvarming til forskjellige farger i henhold til hardheten som ønskes og avkjøles i vann.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 24. april 2021. 
  2. ^ «anløping av stål». Store norske leksikon. 16. oktober 2020. Besøkt 24. april 2021. 
  3. ^ «anløping». Store norske leksikon. 30. desember 2020. Besøkt 24. april 2021. 
  4. ^ Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000 (uppslagsord Analöppingssprödhet)
  5. ^ Norstedts uppslagsbok 1948