Angrepet på Morast skanse

Angrepet på Morast skanse
Konflikt: Hannibalsfeiden
Dato24. mai 1645
StedMorast skanse ved Morast mellom Magnor nordover og Eda sydover i Värmland
ResultatSvensk seier
Stridende parter
SverigeDanmark-Norge
Kommandanter og ledere
generalmajor Gustaf Stenbockkaptein Thomas Leon
Styrker
300 ryttere, 2500 infanterister og mange væpnede bønder140 mann
Tap
småsmå

Angrepet på Morast skanse var en ublodig affære med strategiske konsekvenser. De norske erobringene under vinterfelttoget inn i Värmland og Dalsland ble satt i revers av generalmajor Gustaf Stenbock under en svensk motoffensiv fra Karlstad.

Etter det norske felttoget hadde de norske kommandantene med generalmajor Achim von Bredow i spissen fått logistiske problemer etter å ha hatt sine troppene på felten i lang tid, og fått erstatninger for å dekke frafallet blant soldatene, blant falne, sårede og syke. Bredow hadde bare 1300 mann til rådighet, og kunne ikke annet enn å yte et energisk forsvar som svenskene fant uoverkommelige i januar-februar. Stenbock hadde derimot muligheten til å bringe inn forsterkninger, og kunne stille opp om lag 2800 mann. Et tidlig angrep i mars var slått tilbake, men i mai vendt svenskene tilbake, og satt skanseverket under beleiring. På pinseaften overga den skotske kapteinen seg mot fri avmarsj for sin besetning. Etter dette hadde svenskene sikret Värmland mot fremtidige angrep.

Dermed kunne svenskene konsentrere sine styrkene mot Båhuslen hvor Hannibal Sehested lansert en offensiv mot Gøteborg. Sehested krysset Göta-elven med sin hæravdeling på 1400 mann bare for å bli stoppet av svenskene under en strid på Gullberget den 30. mai, og av meldinger om at den danske hæren som skulle slutte seg til ham fra Varberg var stoppet av svenskene ved Landvetter 27. mai. Sehested hadde dermed ikke annet valg enn å avblåse offensiven, og brøt opp flytebrua ved Lärje til Hisingen. Det skulle ta to måneder før det neste angrepet på Gøteborg, men da hadde store styrker kommet fram fra øst så generalmajor Lars Kagg kunne stille opp 3000 mann i juli. Da Sehested realiserte den reelle styrken i forsvaret ble den andre offensiven i året 1659 avblåst uten at det kom til strid.

LitteraturRediger