Angrepet på Morast skanse

Angrepet på Morast skanse var en ublodig affære med strategiske konsekvenser. De norske erobringene under vinterfelttoget inn i Värmland og Dalsland ble satt i revers av generalmajor Gustaf Stenbock under en svensk motoffensiv fra Karlstad.

Angrepet på Morast skanse
Konflikt: Hannibalsfeiden
Dato 24. mai 1645 Sted Morast skanse ved Morast mellom Magnor nordover og Eda sydover i Värmland Resultat Svensk seier
Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
generalmajor Gustaf Stenbock	kaptein Thomas Leon
Styrker
300 ryttere, 2500 infanterister og mange væpnede bønder	140 mann
Tap
små	små

Etter det norske felttoget hadde de norske kommandantene, med generalmajor Achim von Bredow i spissen, fått logistiske problemer. Troppene hadde vært i felten i lang tid, og det var falne, sårede og syke soldater. Bredow hadde bare 1300 mann til rådighet og kunne ikke annet enn å yte et energisk forsvar, som svenskene fant uoverkommelig i januar-februar. Stenbock hadde derimot mulighet til å få forsterkninger og kunne stille opp om lag 2800 mann. Et tidlig angrep i mars var slått tilbake, men i mai vendte svenskene tilbake og satte skanseverket under beleiring. På pinseaften overga den skotske kapteinen seg mot fri avmarsj for sin besetning. Etter dette hadde svenskene sikret Värmland mot fremtidige angrep.

Dermed kunne svenskene konsentrere styrkene sine mot Bohuslãn, hvor Hannibal Sehested lanserte en offensiv mot Gøteborg. Sehested krysset Göta-elven med sin hæravdeling på 1400 mann, men ble stoppet av svenskene under en strid på Gullberget den 30. mai. I tillegg kom det meldinger om at den danske hæren som skulle slutte seg til ham fra Varberg, var stoppet av svenskene ved Landvetter 27. mai. Sehested hadde dermed ikke annet valg enn å avblåse offensiven, og han brøt opp flytebrua ved Lärje til Hisingen. Det skulle ta to måneder før det neste angrepet på Gøteborg, men da hadde store styrker kommet fram fra øst, så generalmajor Lars Kagg kunne stille opp 3000 mann i juli. Da Sehested realiserte den reelle styrken i forsvaret, ble den andre offensiven i året 1659 avblåst uten at det kom til strid.

Litteratur

• Tore Hiorth Oppegård; Østfold regiment Elanders Forlag 1996 ISBN 82-90545-59-2