Angara (Bærerakett)

Angara er en serie bæreraketteer utviklet av det Moskva-baserte statlige selskapet Khrunichev. Bæreraketten skal sette satellitter mellom 3,800 og 24,500 kg i lav bane rundt Jorda og er ment, sammen med Sojuz-2 varianter, å erstatte flere eksisterende bæreraketter, eksempelvis Zenit og Proton.[1]

Beskrivelse rediger

 
Angara mock-up på MAKS air show 2009 nær Moskva

URM-1: første trinn og boostere rediger

Den universelle rakettmodulen (URM-1) danner kjernen i hver Angara bærerakett. I Angara A5, vil fire ekstra URM-1 fungere som boostere. Hver URM-1 er drevet av en enkelt NPO Energomash RD-191 som brenner flytende oksygen og RP-1 (parafin).[2]

URM-2: andre trinn rediger

Angaras andre trinn, benevnt URM-2, bruker en KBKhA RD-0124A motor som også brenner flytende oksygen og parafin.[3]


Varianter rediger

 
Angara bærerakett-serie, fra 1.1 til A7.

Angara 1.2 rediger

Den minste Angara under utvikling er Angara 1.2, som består av en URM-1-kjerne og et modifisert andre trinn. Det har en løftemasse på 171 tonn og kan levere 3.8 tonn nyttelast til en 200 km x 60° bane rundt jorden.[4][5]

Angara A5 rediger

Angara A5 er utviklet for tunge løft, og som består av en URM-1-kjerne og fire URM-1 boostere, et 3,6 m URM-2 andre trinn, og et tredje trinn av typen Briz-M eller KVTK.[2] Angara A5 veier 773 tonn på lift-off, og har en bærekapasitet på 24,5 tonn til en 200 km x 60° bane. Angara A5 er i stand til å levere 5.4 tonn til GTO med Briz-M, eller 7.5 tonn til samme bane med KVTK.[5]

Referanser rediger

  1. ^ https://snl.no/Angara_-_b%C3%A6rerakettfamilie
  2. ^ a b «Angara Launch Vehicles Family». Khrunichev. Arkivert fra originalen 18. januar 2017. Besøkt 25. juli 2009. 
  3. ^ Zak, Anatoly. «URM-2 rocket module». RussianSpaceWeb. Besøkt 11. september 2017. 
  4. ^ «Angara 1.2». Spaceflight 101. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 4. mai 2018. 
  5. ^ a b «Angara Launch Vehicles Family». Khrunichev State Research and Production Space Center. Arkivert fra originalen 18. januar 2017. Besøkt 4. mai 2018.