Andrew, hertug av York
| Andrew, hertug av York Prins av Storbritannia og Nord-Irland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Andrew Albert Christian Edward 19. februar 1960[1][2][3]  (60 år)Buckingham Palace | ||
| Ektefelle | Sarah Ferguson (1986–1996) |
||
| Far | Philip, hertug av Edinburgh |
||
| Mor | Elizabeth II |
||
| Søsken | Charles av Storbritannia, Anne av Storbritannia, Edward, jarl av Wessex |
||
| Barn | Beatrice av York, Eugenie av York |
||
| Utdannet ved | Britannia Royal Naval College, Heatherdown Preparatory School, Lakefield College School (1977–1977), Gordonstoun (1973–) |
||
| Beskjeftigelse | Helikopterpilot, marineoffiser, politiker[5] |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia |
||
| Medlem av | Royal Society (2013–) |
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Storkorsridder av Royal Victorian Order, New Zealand 1990 Commemoration Medal, Hosebåndsordenen, Queen Elizabeth II Silver Jubilee Medal, Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje, Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal
|
||
| Titler | Hertug av York Greve av Inverness Baron Killyleagh | ||
| Fyrstehus | Windsor | ||
Andrew Albert Christian Edward av Storbritannia og Nord-Irland, hertug av York (født 19. februar 1960 på Buckingham Palace i London i England) er en britisk prins og medlem av den britiske kongefamilien. Han er det tredje barnet og den andre sønnen til dronning Elisabeth II av Storbritannia og prins Philip, hertug av Edinburgh. Han omtales som Hans Kongelige Høyhet og tituleres fra 1986 Hertugen av York. Andrew er nummer åtte i arvefølgen til den britiske tronen.[6]
Hertugen av York har militær utdannelse fra den britiske marinen, og deltok under Falklandskrigen i 1982 ombord på HMS «Invincible».[7]
23. juli 1986 giftet han seg med Sarah Ferguson i Westminster Abbey i London. De ble separert i 1992, og skilt i 1996.[7] Sammen fikk de to døtre: Prinsesse Beatrice av York (født 8. august 1988) og Prinsesse Eugenie av York (født 23. mars 1990)
Andrew ble i 1988 tildelt storkors av St. Olavs Orden.
20. november 2019 valgte han å trekke seg fra offisielle oppdrag i «overskuelig fremtid» etter flere negative reaksjon som følge av et TV-intervju for BBC Newsnight som ble sendt 16. november 2019. Intervjuet omhandlet i hovedsak beskyldninger mot ham for seksuelle overgrep og hans forbindelser til den domfelte seksualforbryteren Jeffrey Epstein.[8]
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
- ^ The Peerage, p10071.htm#i100707, Andrew Albert Christian Edward Windsor, 1st Duke of York
- ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Andrew, 00000016964
- ^ http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/queen-elizabeth-II/9689145/Queens-Blue-Sapphire-wedding-anniversary-65-years-of-landmarks.html
- ^ Hansard 1803–2005
- ^ «Succession». www.royal.uk. 17. mars 2016. Besøkt 5. mai 2016.
- ^ a b «Prince Andrew ends navy career» (engelsk). BBC News. 30. juli 2001. Besøkt 6. juni 2013.
- ^ Quinn, Ben (20. november 2019). «Prince Andrew to step back from public duties 'for foreseeable future'». The Guardian.
StamtavleRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Prince Andrew, Duke of York – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Andrew, hertug av York på Internet Movie Database
- (en) Andrew, hertug av York på Twitter
- (en) Andrew, hertug av York på Facebook
- (en) Andrew, hertug av York på Instagram
- (en) Andrew, hertug av York hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Andrew, hertug av York hos The Peerage
|
| Den britiske kongefamilien |
|---|
|
|
| Forgjenger: Archie Mountbatten-Windsor |
Arvefølgen til den britiske tronen (8.)
|
Etterfølger: Prinsesse Beatrice |