Andreas Papandreou
Andreas Georgiou Papandreou (gresk Ανδρέας (Γεωργίου) Παπανδρέου; født 5. februar 1919 på Khíos, Hellas, død 23. juni 1996 i Athen) var en gresk politiker og statsmann.
| Andreas Papandreou | |||
|---|---|---|---|
_2_crop.jpg) | |||
| Født | 5. feb. 1919[1][2][3][4] Khios | ||
| Død | 23. juni 1996[5][1][2][3] (77 år) Ekáli Athen[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (studieretning: juss) Harvard University (studieretning: samfunnsøkonomi, filosofi) Athens College University of Minnesota | ||
| Ektefelle | Margaret Papandreou (1951–1989) Dimitra Liani (1989–1996) | ||
| Far | Georgios Papandreou | ||
| Mor | Sofia Mineyko | ||
| Søsken | George G. Papandreou | ||
| Barn | Georgios Papandreou Níkos Papandréou Andreas Papandreou Sofia Papandreou Emilia Nyblom | ||
| Parti | Sentrumsunionen PASOK | ||
| Nasjonalitet | Hellas USA (–1964) (avslutningsårsak: relinquishment of United States nationality) | ||
| Gravlagt | Første kirkegård i Athen | ||
| Medlem av | Panhellenic Liberation Movement Friends of Music Society | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Isabella den katolskes orden Storkors av Frihetsordenen[7] Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow Guggenheim-stipendiet[8] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Papandreou kommer fra en av Hellas' politikerfamilier. Faren Georgios Papandreou var også statsminister. Andreas Papandreou fikk sin utdannelse først ved Universitetet i Athen, fra 1942 ved Harvard-universitetet der han tok doktorgraden i økonomi. I 1944 ble han amerikansk statsborger. Han arbeidet ved en rekke amerikanske universiteter, lengst ved University of California, Berkeley der han var fra 1955 til 1963. Han var senere også ved Stockholms universitet og ved York University i Toronto, Canada. I 1963, da faren ble valgt til statsminister, vendte han tilbake til Hellas, men forlot landet og reiste i eksil etter kuppet i 1967. Fra eksil ledet han Den panhellenske frigjøringsbevegelsen (PAK).
Etter gjeninnføringen av demokrati kom Papandreou igjen tilbake til Hellas. Han stiftet Den panhellenske sosialistbevegelsen (PASOK), et parti han ledet til valgseier i 1981. Papandreou ble Hellas' første sosialistiske statsminister. Han tjente to perioder som statsminister, først fra 1981 til 1989 og deretter fra 1993 til like før sin død i 1996.
Sønnen Georgios Papandreou ble valgt til leder av PASOK i februar 2004, og ble Hellas' statsminister i 2009.
Bilder rediger
-
Papandreou i 1968 -
Papandreou og Bill Clinton i Washington i 1994 -
Papandreous grav i Athen
.jpg)
Bibliografi rediger
- Høyt spill i Athen, John Griegs forlag (1970)
- Mot en totalitær verden?, Pax (1970)
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, «Andreas Papandreou», SNAC Ark-ID w6bp065j[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011094, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46515, oppført som Andreas Papandreu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20211121078, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim fellows ID andreas-g-papandreou[Hentet fra Wikidata]