Anders Lysgaard
Anders Erichsen (Johnsen) Lysgaard (døpt 15. august 1756 på Tretten i Øyer, død 24. mai 1827 på Biri.[2][3]) var en norsk bonde, lensmann og eidsvollsmann. Foreldrene var lensmann Ole Erichsen og Karen Pedersdatter (senere Erichsen). Han var den yngste av tre barn. Faren kjøpte gården Jevne i Øyer som han hadde bygslet. I 1808 fikk han datteren Anne Andersdatter Pedersen.
| Anders Erichsen (Johnsen) Lysgaard | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1756[1] Tretten | ||
| Død | 24. mai 1827[1] Biri | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, lensmann | ||
| Foreldre | lensmann Ole Erichsen og Karen Pedersdatter Erichsen | ||
| Barn | Anders Erichsen Lysgaard d.y. Anne (Andersdatter) Pedersen | ||
| Parti | selvstendighetspartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| Det første overordentlige Storting (høsten 1814) | |||
| Valgkrets | Christians Amt | ||
| Utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll | |||
| 1814 | |||
| Valgkrets | Christians Amt | ||
Bakgrunn og liv
redigerAnders Lysgaard kom til Biri i 1786 og ble ansatt som lensmann etter Jørgen Jørgensen Honne. Lysgaard hadde da vært underlensmann på Ringsaker fra 1782 til 1786. Hans virksomhet på Biri kan i stor grad knyttes til navnet Anker. Lysgaard hadde før sin tid som underlensmann på Ringsaker arbeidet som tømmermerker og bestyrer for skogsdriften til Bernt Anker i Solørtraktene. Dette forholdet fortsatte også under Lysgaards tid som proprietær på Svennes.
Lysgaard var en meget driftig mann. Blant annet nedla han mye arbeid i å forbedre veiene i bygda Biri og områdene i og rundt Gjøvik, og satte i gang bygging av ei ny bru over elva Vismunda. For sin innsats på dette området ble han i 1812 utnevnt til Dannebrogsmann. Han var også en foregangsmann innenfor jordbruksdrift og dyrehold.
På Riksforsamlingen på Eidsvoll var Anders Erichsen Lysgaard (d.e.) utsending fra Christians Amt, og han sluttet seg til selvstendighetspartiet.[2][4] Han var mest kjent for å føre en svært radikal politikk.
Lysgaard var den eneste bonderepresentant som møtte med et skriftlig forslag til grunnlov, og andre lovforslag. I en av paragrafene skrev han blant annet: «Da Brændeviin for Landmanden, og den arbeidende Klasse, i dette kolde Klimat, ikke kan undværes, og samme kan tilvirkes langt lættere af eget, endog af Indkjøbt Korn, end at tilforhandle sig Brændeviin af Udlændinger, for Opskruede Priser, saa bør endhver Landmand af egne eller Landets Produkter have Friehed til at brænde eller tilvirke det i hans Huusholdning behøvende Brændeviin, saameget mere, som herved vindes en væsentlig Nytte og Fordeel i Huusholdningen, ved at bruge affaldet til Khreaturene, der paa denne Maade Anvendt, kan sættes i Forhold til Korn eller Meel, og saaledes haves det behøvende Brændeviin ved egen Tilvirkning langt lættere end at kjøbes. I henseende Ulovligt Kroehold og utilladelig Brændeviins-Salg, bør Politiet have Opsigt.»
Lysgaard var også medlem av det første overordentlige Storting høsten 1814.[2]
Gården Svennes er i dag godt bevart fra Lysgaards tid.[5]
Galleri
rediger-
Anders Lysgaard av Ragna Hennig-Larsen. På en innskrift står det: A. Lysgaard. Gaardbr. Biri efter Silhuet Ragna Hennig-Larsen Maleriet er malt ca 80 år etter Lysgaard døde, og er fri fantasi innenfor silhuetten.
Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum
Referanser
rediger- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 568[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c (no) Biografisk informasjon om Anders Lysgaard i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 568
- ^ Anders Lysgaard fra Eidsvoll 1814
- ^ Holme (red.), Jørn (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 192–194. ISBN 978-82-02-44564-5.
Litteratur
rediger- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Eksterne lenker
rediger- (en) Anders Lysgaard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Anders Lysgaard i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør